hits

Get fit, get Funky!

En av planene mine dette ret er trene mer. S da begynner man underske litt, lage noen program, og prve finne litt motivasjon.  Jeg har sett at Vegard Harm og Funkygine ogs kjent som Jrgine trene sammen i 10 mneder p VGTV. 

Og gjett om jeg fikk motivasjon! Jeg s hvordan han ville, hvordan han nsket, hvordan han virkelig virkelig pushet seg hardt, jeg s hvordan Jrgine pushet og jeg s resultatene underveis. Jeg s at det fungerte, og det ga meg masse motivasjon! Jeg kan virkelig anbefale se det, fordi det var latter, og jeg kjente jeg ble stolt. Av en person jeg ikke kjenner en gang, men jeg ble oppriktig glad! 


Som noen vet, s gr jeg allerede p Grete Roede, men n skal jeg prve meg p noen av velsene Vegard har mtte g igjennom, og jeg skal push meg selv masse. 

Jeg skal gi jernet, st p, pushe meg selv.! 

Kan ogs anbefale den nye videoen til Funkygine, med hjemmetrening, og andre ting hun har publisert av enkle velser man kan gjre hjemme eller ute! 

Kjre Jrgine, Takk for at du skriver og deler p en s enkel og fantastisk mte og gir motivasjon, og samme til deg Vegard, du har gitt meg motivasjon til flge i dine fotspor i 2019! 

 

 




2019

Prve igjen? Eller prve noe nytt?

Da var 2019 her! 

N skal vi skrive 2018 p alle dokumenter i ca 30 dager fr vi innser at det er 2019. 

Ogs kommer alle nyttrsforsettene. Hva man skal bli bedre p, noen skal ned i vekt, andre skal f bedre karakterer, noen skal trene mer, trene mer gjenvlig. Kanskje du egentlig hadde de samme nyttrsforsettene i 2018 ogs? Det er noe med det ordet. 

Nytt-rs-forsett. Vi skal prve bli bedre, vi skal kutte ut uvaner, vi skal kanskje legge til nye vaner, sunnere vaner? Kanskje vi skal bli bedre p klima? mindre krig? 

Har du laget deg noen nyttrsforsett? 

Vel, det har jeg. her er mine 10

  1. Best hebraisk
  2. F litt bedre karakter
  3. Bli minimalist 
  4. Fortsette trene 
  5. G ca 70.000 skritt pr uke, hver uke
  6. Spare penger
  7. Sove ute minst 10 ganger i r
  8. Spise mindre kjtt 
  9. Reise mer i Norge
  10. Fortsette finne det positive i det negative.

 

Det ble ikke mye lyd fra meg her i 2018, det m jeg beklage. Det var et travelt r, mye flytting og mye skole. Jeg tenkte jeg skulle sette p listen "blogge mer" men det kommer litt av seg selv til tider. Det er vanskelig skrive med skrivesperre, og med alle oppgaver som ogs skal skrives, men jeg skal prve. Jeg kan ha det p en eventuelt nr 11. 

I 2018 var jeg gjestesnapper p Hverdagsskeiv, jeg var p et arrangement hvor jeg snakket litt om mine erfaringer og noen utfordringer. Denne vren i 2019 tror jeg kan bli spennende! Det er mye skole og fag, det er praksis, som jeg gleder meg veldig mye til. Jeg skrev i fjor om at jeg strk p en eksamen, to ganger. Og at det er greit stryke, og at man m trre vre mer rlig rundt det. Hvis ikke fr man ikke hjelp. Det resulterte i at jeg bestod og fikk en C, noe jeg er veldig fornyd med. g fra stryk til C. Jeg kunne kanskje klart en B, men jeg tenker at jeg ikke dveler mer med den karakteren n. Jeg er veldig fornyd. 

N bor jeg ogs p Jessheim. - Det er en grunn til at jeg skal bli minimalistisk. Egen leilighet er veldig digg, men den er bare 30kvm, s man m vre smart i innredning og med hva man faktisk trenger. Nr jeg er kommet skikkelig p plass, s kommer det bilder. 
Ellers har jeg laget meg selv budsjett, slik at jeg kan spare penger, og jeg skal bli flinkere p g enda mer. 

Jeg vil oppfordre alle til prve bli mer positiv, hver mer hyggelig mot hverandre. Slik som Kongen sa i sin nyttrstale (den kan du se her). Hvis noe er skikkelig kjipt eller vanskelig, urettferdig, prve finne det lille positive i det, s tar ikke det negative over. Nr du fr 10 komplimenter, og 1 negativ tilbakemelding, s er det dessverre gjerne bare den ene negative kommentaren man husker best. Da vil jeg at du skal repetere de 10 positive til deg selv, slik at du husker de best!

Ellers vil jeg nske alle et riktig godt nyttr i 2019! Send meg gjerne en melding om det er noe dere vil at jeg skal skrive om! 




UReDD

 

Neste uke skal jeg vre p Biblioteket i Bergen! 

Temaet er religion og seksualitet - og ulike undertema skal belyses! 
Skal ekteskapet kun vre mellom mann og kvinne?  Er det rom for vre religis og pent homofil? Hvilke utfordringer mter egentlig de som er bde religis og pen om sin legning? Hvilke utfordringer mter skeive som velger ikke tro? 

Jeg skal i dette arrangementet vre sammen med Thee Yezen som er leder av organisasjonen Salam-سلام som er pent homofil muslim. 

I disse dager str det en postkasse p Bergen Bibliotek hvor du kan sende inn anonyme sprsml, eller du kan legge igjen en kommentar her, ogs skal jeg ta det med til arrangementet. 

Dagene etterp skal jeg skrive litt om hva vi pratet om og sprsmlene som ble tatt opp! 

 

Hper du vil komme, og du kan finne informasjon om arrangementet HER! 




Nr du spiser noe du ikke liker

Du vet nr du spiser noe du ikke liker, men du er i et selskap, s du kan ikke bare spytte det ut heller, s du bare fortsetter spise det, fordi du vil vre hyggelig, men det er s tydelig at du ikke liker det? Snn er det si til folk at jeg studerer teologi

 

Ja..

 

Den flelsen fr jeg nr jeg sier at jeg studerer teologi, er forhndsdmmende blikk, folk vil forlate situasjonen, og de som ikke gir meg blikkene, de er rett og slett dmmende i mten de svarer p. Nr jeg forklarer til folk at dette skjer, s blir de overrasket. Det blir egentlig ikke jeg, eller har jeg bare blitt s vandt med det n, i 2r i Oslo, at dette er reaksjonen jeg fr? I det skeive miljet, og jeg sier at jeg skal bli prest, fr jeg hre "Vil du bli det, alt etter det kirken har gjort mot homofile? Blir det ikke som oppske problemer? "

S nr min partner mter folk, og forklarer hva jeg studerer, s har hun ogs opplevd de samme blikkene, de litt nlene svarene som sier "h." i stedet for "h, s spennende!" 
Ja-  alts, alt trenger ikke vre spennende. Men hvis noen studerer f.eks sykepleien, medisin, jus, teater etc, er det ingen som gir deg et lite "h". Men sier heller noe mer oppmuntrende. Men er det ikke litt rart, at en som studerer teologi skal bli dmt av andre? Ironisk eller rart,? 
Er teologistudiet s ukjent for folk ?  Er religion avsttende? Eller er det bare kristendommen? Hvis noen sier  "Jeg gr i kirken p julaften", gir du de et "h" tilbake? Er det mer akseptabelt si at man g i kirken p julaften, enn at man studerer teologi? 

En av de vanligste tingene man hrer etter det veldig entusiastiske "h" er enten "alts, jeg er ikke kristen" eller "Er du snn superkristen da? Gr du i kirken hver sndag? " ogs hvis man snakker med noen som har tatt en l for mye, s fr du hre "i min bestefars begravelse var det en veldig hyggelig prest". Ogs skal vi plutselig snakke om dden hele natten. 

Egentlig, s er det litt som komme ut av skapet igjen, for 10 r siden. Det er litt rart, fordi kristendommen er en del eldre enn det vre homofil. Eller, det vil si, etter at homofile ble anerkjent som noe annet enn en psykisk sykdom og AIDS. Men det at man fr rare blikk, utifra at man studerer noe man tror p. Man fr masse sprsml og det hele blir en stor greie. S jeg har n, det siste ret, bare droppet si at jeg studerer teologi, ogs sier jeg heller at det er litt hebraisk, litt gresk, litt etikk. Det er ok, det syns folk er spennende. Men med en gang jeg sier teologi, s forsvinner folk. 

Hvorfor skal det vre srt og spesielt studere noe man interreserer seg for? 

Jeg trenger ikke snakke om at jeg studerer teologi, hvis det er slik at noen tror at jeg skal sitte snakke om Jesus i 2-3 timer. Vi kan snakke om helt andre ting. Som f.eks. hvilke serier jeg liker se p netflix, mat jeg liker lage, hvor jeg liker g p tur. 

S hvis man spr noen om hva de studerer, s er det veldig lett gjennomskuelig nr man blir dmt for svaret. S la hver spr, eller aksepter svaret. 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

PS: Det er ganske kult studere teologi. Og jeg har vrt s heldig at jeg fikk reise til Hellas, i Paulus sine fotspor. Her er jeg i delfi. Her spiste jeg en sykt god gyros  med en fantastisk tatziki til. 

 




Stryke = Styrke ?

Jeg har et sprsml - Er det ingen som stryker p hyere utdanning? Grunnen til at jeg spr, er at ingen snakker om det. Er det flaut stryke, er det pinlig, fler man seg ikke bra nok? Fler man at man har sviktet, og hvem har man sviktet? 

Jeg har strket p eksamen. To ganger faktisk! Frste gangen jeg strk, s flte jeg meg helt knust. Det var ikke greit, og det var jeg flte at n kan jeg egentlig bare tmme skapet mitt p dagen for n var min tid p MF over. Jeg sa det til noen at jeg strk, og responsen jeg fikk, var stttende, og hjelpende. Alle ville hjelpe til. Vi er p mange mter alene i studiet, men samtidig er vi p samme lag og vi nsker at alle skal best. Hvorfor har det da blitt en ukultur ikke si at man har strket? 
Nr jeg strk p den andre eksamen, s var jeg pen om det fra frste sekund. Jeg fikk lne notater, jeg gikk rundt i gangene og sa at jeg hadde strket. P statistikken s jeg at det var flere enn meg, men jeg fant de ikke. De var rett og slett ikke oppdrive. Til slutt var det en som kom til meg og sa "jeg og strk!" 

"Flink pike" og "Generasjon perfeksjon" har tatt veldig over, og det merkes godt. Det er lov stryke p en eksamen, og man fr en mulighet til lese igjen, og prve en gang til. Skolene vil jo at man skal klare det, og dine medstudenter vil ogs at du skal klare det! Hvis du ikke fr en A, men en C, s er det ikke verdens undergang. Det er ikke verdens undergang f F, eller "ikke besttt". Det kan vre alle mulige grunner til at man stryker p eksamen, men det du skal vite, er at DU er ikke karakteren din. Det er bare en bokstavkarakter som settes for mle det du kunne de 4-6 timene den dagen eksamen var

I en statistikk for strykprosenten i hyere utdanning er det 7,91% i 2016 og 7,63% i 2017 stryk. Dette er sammenlagt over ulike utdanningsinstitusjoner i Norge- men man hrer aldri om de som stryker. Det g rundt p sin egen skole, og fle at man er den eneste som annonserer at man har strket - det er ikke fordi jeg er s veldig stolt over det, men heller det faktum at jeg vil finne de andre som strk, s man kan g sammen, lese sammen og finne ut hvor og hva som gjorde oss svake p den eksamen. 

Jeg vil fjerne dette merkelige tabuet, om man kan kalle det det, for stryke p hyere utdanning slik at vi kan heller styrke hverandre, i stedet for at man trykker seg selv lengre ned enn ndvendig. Det er ingenting som er umulig - det umulige tar bare litt lengre tid lse.

 

Hjelp meg fjerne et undvendig tabu i generasjon perfeksjon! 




Oh snap med din glede og facebook din rst

N nrmer det seg slutten p ret, og man begynner bli ferdig med semesteret, og noen har kanskje tatt seg en liten juleferie fra jobb. Noen er i siste innspurt med julegaver, planlegge middager, ting skal kjpes, vi skal bruke penger av store summer, vi skal snappe, legge ut p instagram og facebook. Vi m vise vrt juletre, og alle pynter forskjellig, fordi vi har ulike tradisjoner. Noen har stjerne i toppen med og uten lys i, noen dropper stjernern, noen skal ha det stilrent, andre tar det de har p, og noen har til og med ikke noe tre. 

Nr man ser tilbake p 2017, s begynner jeg tenke p hva jeg har gjort i mitt sosiale liv, og alle kravene som har kommet siste rene. Har vi brukt nok tid p venner og partner? Som om ikke studiene tar nok tid, s har mange ogs en jobb ved siden av. N sikter jeg jo mest til studenter, men noen har ogs gjerne en liten familie ogs. Tiden kjennes s knapp og SoMe - Sosiale medier - har tatt over manges liv i veldig stor grad. Tidligere i vinter kunne de lese om ungdommer som blir stresset av "timeglass" p Snapchat, og ikke har nok streak. Folk har p alarmer for huske snappe. Er vi blitt s avhengig av SoMe? Hvordan skal vi klare rekke kommentere p Facebook og Instagram, publisere og hele tiden vre med p alt som skjer. Vi m vre "p" hele tiden. Er det greit skru seg litt i "offlinemodus" - og heller fokusere litt p ens indre? Det stilles krav til bde jobb, skole og i det sosiale liv. Hvis man ikke imtekommer de kravene som jobb eller skole stiller, s kan en kjenne p konsekvenser for dette. Hvilke konsekvenser fr det, hvis du ikke trykker "like" p et bilde, eller snapper tilbake? Hva om du ikke svarer p en Facebook-chat med en gang? Mister du faktisk venner, eller vil de ha en forstelse over at det er mye p en gang? Kanskje de er i samme bt, og egentlig bare nsker slappe av litt? Er det lov kunne tilbringe fritiden sin alene, uten hele tiden bli spurt "hvorfor kommer du aldri p sosiale arrangementer?" blir dette akseptert, eller blir du sett p den store festbremsen som aldri er med p noe ting, fordi du heller vil sitte hjemme og slappe av ..? Vi er alle forskjellige og vi har forskjellige behov. Har du overskudd og tid til vre sosial - s vr sosial! Orker du ikke? La vre. Jeg tror ikke du vil miste venner, eller at du kjenne konsekvenser om du lar vre. Jeg tror faktisk du vil f en stor forstelse i stedte! Vi kan rett og slett ikke vre med p aboslutt alt. Og det er greit. 
Jeg gir deg en utfordring: Ta en pause fra SoMe og ta ting i ditt eget tempo. Nyt juletiden og lad batteriene! 

Ikke lp rundt stress p kjpesentre siste dagene fr jul. Det gjr deg ingenting godt! 

 

God jul! 

 

 




Hvorfor kan vi ikke vre som barn av og til?

Jeg hadde en opplevelse som varmet mitt hjerte i dag, og jeg flte jeg mtte bare f delt det med dere.

Der hvor jeg jobber har vi av og til hoppeslott og popcorn til barna p lrdager. Dette er veldig stor stas for barn i mange aldre. Jeg mener, hvem liker ikke hoppeslott og popcorn? Det var rolig start p dagen og ikke s mange barn var kommet enn. S jeg satt slappet av i solen, og to jenter i ca 9-10rs alderen kom for hoppe rundt i slottet. Noe senere kommer det en jente i samme alder, med sin bestemor. Jenten lper med et stort smil bort til slottet og vil inn, men kommer fort tilbake, fordi det er kun de to andre jentene og da blir hun den ene som str alene. Hun kommer tilbake til bestemoren og fr litt popcorn og sitter p benken. Hun ser ut til nske hoppe i slottet, men trr kanskje ikke helt, fordi da blir det "2 mot 1". 
Noen minutter etterp, s kommer de to andre jentene bort hvor bestemoren og jenten satt. Frst trodde jeg de kom for f popcorn. I stedet kommer de bort til jenten og bestemoren og spr om hun vil vre med leke med dem i slottet. Jenten ser p bestemoren  med et sprrende blikk, s blir hun med inn leker. De holder p i kanskje i en time. 
Bestemoren satt der og merket en stor glede selv, og sa at der er gutter som regel mye flinkere enn jenter. Jenter er som en flokk, mens gutter er mer som lagspillere og kan ofte vre flinkere p inkludere nye. 

 

(Foto: Rebekka Opsal)

Hvorfor er det ikke snn med voksne? 

La oss si at du er p bar eller kaf etc. Du og en venn ser en som sitter alene. En som har prvd lage yenkontakt med ikke helt trr. En som bare vil ha en venn. Hvorfor er det s vanskelig bare, g bort si hallo? Jeg har selv opplevd vre den som var alene, og det ga meg ogs styrke til g bort til en annen p et senere tidspunkt. Det har ogs gitt meg nye venner og en strre erfaring. Jeg mener at vi burde hatt samme terskel som barn, bare trre g bort og si "hei, kan vi sitte med deg?" Det verste som skjer er at du fr et nei, eller at de venter p noen andre, men jeg er ganske sikker p at du vil f et ja, og f et nytt bekjentskap. 

Ta inspirasjon fra disse jentene p 9-10 r, og vre inkluderende, selv som voksen! Fortsatt god helg! 




Bergens Tidene Debatt

Jeg skrev i sommer, til Bergens Tidene Debatt. For de som ikke fikk lest dette p nett fr det ble for BT Abo eller ikke har avisen, s poster jeg det n her. 

Foto: Christian Svab

   

I 2003 er jeg 14r. Jeg fr et brev i posten fra Den Norske kirke om konfirmasjon. Jeg er allerede aktiv i menigheten hvor jeg gr p en dans og dramagruppe. S for min del, er det naturlig fortsette i kirken og velge konfirmere meg der. Nr man begynner p ungdomskolen starter en periode hvor identiteten er konstant i endring. Man blir forelsket, fr kjreste, slutter ha kjreste, fr kviser, opplever mobbing, eller ser andre som blir mobbet uten gripe inn. Fler mye og kjenner p mye. I denne perioden i mitt liv finner jeg ut at jeg tror p Gud, og velger konfirmere meg i kirken, fordi her har jeg hrt at det er rom for alle.

S finner jeg ut at jeg er skeiv, LHBT*-person.

Jeg begynner i Ten Sing og det er bra, jeg fr et milj, jeg kan vre ung, jeg kan lre om Gud, det er sosialt, det er gy og jeg velger fortsette etter konfirmantalder og blir med som leder. Jeg fr lederverv og blir fortalt at jeg er et forbilde for konfirmantene. Jeg drar med meg Ten Sing-gruppen p sommerleir. Der er det sol, bading, is, brus, og flrting. Jeg ser at de andre ungdomslederne ogs driver p med litt flrting, men dette trr ikke jeg, fordi jeg er skeiv, og jeg kjenner ingen andre skeive. Og dette er ikke noe jeg fler at man snakker srlig om i kirken heller. S da lar jeg hver.Jeg leser p ulike nettaviser, i kommentarfeltet nr det har vrt en ?homodebatt?, hvor folk skriver at dette er en synd, det blir sitert fra Bibelen, og jeg tenker ? Er det en synd, er det feil? Hvor feil er det, hvem kan jeg snakke med? Hvorfor fles dette steget s vanskelig ta?

La meg g litt tilbake. Nr jeg ble leder, og jeg ble fortalt at jeg var et forbilde, selvom jeg kanskje ikke var s klar over det med en gang, s var jeg det. Jeg er litt eldre, og de som er yngre, de ser opp til meg. Nr jeg var 14-15 og begynte tenke tanken p at jeg var skeiv, s mtte jeg skyve det fra meg, fordi det jeg leste, om kirken og om det vre lesbisk, homofil, bifil eller transperson*, det var jo helt galt, og en synd. Hvorfor var det ingen som sa til meg, at jeg kunne vre den jeg er, og at det er ok? Jeg turte ikke si noen ting, til noen, fordi jeg omkring p samme tidspunkt leste om en ung gutt som ble bedt om si fra seg alle sine verv, fordi det ble kjent at han var homofil i sin menighet. Dette skapte et bilde i mine tanker, som ble grunnlaget for min frykt. Det hjelper heller ikke at man hrer i gangene p skolen, hvor ordet homo blir brukt som et negativt ord. Dette forsterker den tanken jeg fikk om hvor feil det kunne vre. Jeg hadde ftt utrolig gode venner, jeg hadde et fellesskap, jeg hadde det bra. Skulle jeg bli kastet ut av dette? Nei, da ville jeg heller leve i skjul, ikke si noen ting. Hvis det kom sprsml, s kunne jeg jo heller bare vre unnvikende i svarene, ikke lyge, men ikke svare. Jeg fortalte det til noen av mine nrmeste venner, de tok det fint og s ikke problemet. Det jeg fryktet var at menigheten mtte si til meg, som de sa til den unge gutten, at jeg mtte g.  Det var gtt flere r, og jeg skjulte meg selv, jeg hadde en frykt som grep om meg hele tiden. Jeg visste hvem jeg var, og hvem jeg likte.

Jeg fikk den frykten av bli kastet ut av kirken, ikke f lov til vre frivillig der mer, fordi jeg er den jeg er. Fordi jeg er skeiv. Den frykten og angsten som griper deg, og du bruker mer energi p skjule hvem du er, men samtidig s vet du at Gud vet hvem du er. Den frykten av hele tiden tenke om man skal bli avvist. Helt til en dag, jeg trosset denne frykten. Og jeg gikk og sa til min sogneprest at jeg er lesbisk. Det tok meg 4r leve med denne frykten, fr jeg ikke klarte mer. Og det var en lettelse. Det ble mtt med kjrlighet. Det ble mtt med omsorg. Jeg flte en lettelse. En lettelse av kunne vre meg selv. Etter en stund, ble jeg frivillig i en annen kirke. Og frykten mtte meg litt p ny. Men ikke i s stor stand.  Jeg visste at jeg hadde en plass i kirken, jeg visste at det var ok. Jeg begynte tenke p en annen mte, at der det er rom, er det kjrlighet.  Det jeg savnet, var en rollemodell, en som trr si - Jeg er skeiv. Jeg er kristen. S da jeg etterhvert ble kjent med flere i andre kirker, s bestemte jeg meg selv, for at kanskje er det jeg som m vre denne rollemodellen for andre. Jeg vil vre den som reiser seg opp og sier - jeg er skeiv og jeg er kristen!


I dag studerer jeg teologi og vil bli prest. Dette er noe jeg stortrives med.  Jeg nsker kunne vre et forbilde for deg. For deg som er 14r, og for deg som er usikker p deg selv, og for deg som er sikker p deg selv.  Jeg nsker kunne skape et trygt rom, hvor det er lett kunne komme og snakke om troen og om hvem man er. Jeg har vrt 14r, jeg har kommet ut av skapet og jeg er kristen. 2003 vs 2017 har det skjedd mye i kirken, og min angst har blitt til kunnskap, eller det at det kanskje har vrt mangel p kunnskap.

Den norske kirke har mange slike forbilder, og jeg nsker bli en av de mange forbildene. Jeg vil vre den pne lesbiske presten, enten i en by eller i en bygd. Jeg heier p Guds kjrlighet til mennesker, uansett legning, men dette tok meg r lre. For nr man er 14r, s har man sprsml. Nr man er p vei ut av skapet, s er det lett bare se alt det negative, lese alle kommentarfelt i sosiale medier og aviser, derfor m vi lre se det positive. Vi m gjre dren hy og porten vid. Vi har med rene blitt flinkere p akkurat dette, men la oss bli best!

 

 




Fryktls kjrlighet


(Foto: Oslo Pride)
 

N er det Juni akkurat omme, og i juni er det ogs Pride! Det er den store Pridetiden! I r fikk jeg ikke med meg i Bergen, men jeg var s heldig f med meg i Oslo! Og jeg har vrt med gode venner, folk jeg ikke kjenner, folk jeg har blitt kjent med, og det er helt fantastisk! Det er s fantastisk se s mange mennesker som er samlet for feire at vi kan vre oss selv, at vi kan like den vi liker, at vi kan vre den vi er, at slik vi definerer oss om hvem man liker, det har ingen betydning.

I r var frste gangen jeg fikk oppleve Pride i Oslo. Og i fantastisk vr!  Jeg fikk vre med fra onsdag-lrdag! Og Pride Park, der vil jeg si at Oslo Pride har sltt p stortrommen! Fantastisk god stemning, det var mye folk, og alle var i festivalstemning. Det var ingen problem bare g bort til folk og sette seg ned og bli kjent. P fredagen var det regnbuemesse i Domkirken i Oslo. Der ble det sagt - at i kjrlighet finnes det ikke frykt. Sprsmlet om hva det vil si vre fryktls, og om vi kan vre uten frykt.  Den flelsen av frykt av vre alene, frykten for at de jeg er glad i, ikke skal vre glad i meg for den jeg er. Kan kjrligheten overvinne frykten for komme ut av skapet, og frykten for bli avvist, hatet eller sltt? Dette er noe av det som ble nevnt i prekenteksten, og det er noe jeg har tenkt p i ettertid av den gudstjenesten. Den frykten av bli avvist, den er stor. Den frykten nr man skal si til noen, for frste gang at man er skeiv, eller den frykten nr man sier til noen at man liker dem svrt godt, men man aner ikke hvordan det vil bli mottatt. Den frykten for bli hatet fordi man kommer ut av skapet, fordi noen mener det er "feil". 

Den frykten har jeg hatt. Den frykten av skulle bli kastet ut av kirken, og ikke f lov til vre frivillig der mer, fordi jeg er den jeg er. Fordi jeg er skeiv. Den frykten og angsten som griper deg, og du bruker mer energi p skjule hvem du er, men samtidig s vet du at Gud vet hvem du er. Den frykten av hele tiden tenke om man skal bli avvist. Helt til en dag, jeg trosset denne frykten. Og jeg gikk sa til min sogneprest at jeg er lesbisk. Det tok meg 4r leve med denne frykten, fr jeg ikke klarte mer. Og det var en lettelse. Det ble mtt med kjrlighet. Det ble mtt med omsorg. Jeg flte en lettelse. En lettelse av kunne vre meg selv. Etter en stund, ble jeg frivillig i en annen kirke. Og frykten mtte meg litt p ny. Men ikke i s stor stand.  Jeg visste at jeg hadde en plass i kirken, jeg visste at det var ok. Jeg begynte tenke p en annen mte, at det er rom, det er kjrlighet.  Det jeg savnet, var en rollemodell, en som trr si - Jeg er skeiv. Jeg er kristen. S da jeg etterhvert ble kjent med flere i andre kirker, s bestemte jeg meg selv, for at kanskje det er jeg som m vre denne rollemodellen for andre. Jeg vil vre den som reiser seg opp og sier - jeg er skeiv og jeg er kristen!

"Gud sendte ikke sin Snn til verden for dmme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Joh 3,17). 

Flere ganger har jeg blitt spurt om jeg ikke "bare skal bli prest da". S har jeg ofte tenkt - nei. Fordi den frykten henger igjen, frykten for bli avvist. Det er ikke s lenge siden det ble likekjnnet vigsel (11.04.2016). Jeg vil nok alltid ha den frykten sittende litt i meg. Om jeg kommer til klare det, om jeg klarer bli prest, vre skeiv. Fordi jeg er fortsatt litt redd for den frykten om ikke bli akseptert for den jeg er. Det som hjelper meg igjennom dette, er tenke p hva Jesus gjorde. Han ga kjrlighet til mennesket, p s utrolig mange mter. Jesus valgte ikke ut noen, og ga dem oppmerksomhet. Jesus var der for alle. Og i troen gir det meg styrke til vite at ja - jeg kan bli prest, og ja, jeg kan vre den jeg er. Fordi Jesus kom ikke til verden for dmme. S da m ikke vi gjre det heller. 

Fordi i kjrlighet er det ikke frykt. 
Du kan hre hele gudstjenesten HER
 



 

For meg har denne Pride vrt noe annerledes enn tidligere r. Jeg har blant annet ftt ny kontakt med en jeg kjente for 8 r siden. Jeg har ogs ftt bedre kontakt med en jeg ikke har kjent s godt, mer bare visst hvem er, og det har vrt utrolig hyggelig. Det at s mye kjrlighet kan bringe folk sammen, det er s utrolig flott vre med oppleve. Og ikke nok med det, jeg har ftt bli bedre kjent med en helt fantastisk person, som jeg ser litt opp til p mange mter. Som har vist meg en tillit som jeg syns er helt fantastisk, og jeg tror det er kjrligheten i Pride som fr det fram. Som har de rammene som gjr at man kanskje trr  pne seg i et  tryggere rom, og det gjr det lettere kunne stille de vanskelige sprsmlene, fordi vi str sammen om det.  Og det er slik jeg nsker at hver dag skal vre. Et trygt samfunn kunne vre den man er. Elske den man elsker, uten mtte leve i frykt. Takk Oslo Pride

Jeg hper alle har hatt en fantastisk Pride, uansett hvor man har vrt, og hvor man er. Og alltid trr vre den du er! 



E du den du vil vr? 
 




Min skeive dagbok - fra ungdomskolen

Under Oslo Pride, skal Mortified / Skeive Historier deles. 

Fra voksnes egne historier om tanker og flelser som var under deres tenringstid. 

Du kan lese mer om arrangmentet her :) 

S jeg tenkte at - ja - hvorfor ikke dele en historie her!

Dette blir jo litt smpinlig for meg, for n tenker jeg at jeg skal dele en historie jeg ikke har delt med noen fr, mest fordi jeg syns det var s rart, og kanskje nesten skremmende selv! 

Dette er en historie fra nr jeg gikk p ungdomsskolen, i omtrentlig 9-10.klasse. 

I vr klasse, var vi lenge, akkurat 12 jenter og 12 gutter. Av de 12 jentene, var det en jeg la godt merke til. Jeg snakket ikke akkurat direkte mye med deg, eller til deg. Jeg tror jeg syns det hele ble forvirrende. Det var jo rart, ingen av de andre 12 jentene snakket om at de likte andre jenter. Og man skulle jo liksom like gutter da. Vi snakket jo ikke om snt i vr klasse. Jeg husker jeg syns det var nesten flaut prate med deg til tider, og du var jo, hvertfall slik jeg s det, en av de kule. Jeg var ikke. Jeg var livredd for si noenting som helst, i det hele tatt tenke tanken! Jeg tenker ikke akkurat mye p det, n lengre, men n og da, nr man snakker om dager p ungdomsskolen, s undrer jeg meg hvordan det hadde vrt hvis jeg var sikker p meg selv da, og hadde sagt noe. Du hadde sikkert freaket ut. Du tenker kanskje n at du ikke hadde det, men du hadde kanskje det. For kom igjen, jeg tror ingen var pen skeive da. Jeg husker godt en gang, det var kanskje en av de beste dagene p ungdomskolen. Du spurte om du kunne lne blyantspisseren min. Og vi begynte sende lapper. Ah, den levde jeg p en stund.  Jeg turde invitere deg i bursdagen min. Du kunne ikke komme. Jeg trodde det var fordi jeg ikke var kul nok, jeg tenkte og at kanskje du skjnte at det var noe mer. Men hvem kunne skjnne det, nr jeg ikke selv skjnte det. 


Men jeg var jo ikke lesbisk. Det var jeg jo bare ikke. S jeg skjnte jo ikke helt hva disse flelsene var. 

En annen gang, var da vi hadde en dag hos helsesster. Alle jentene var der, og guttene var et annet sted. Vi skulle snakke om ting som vi mtte tenke p n, i ungdomstiden. Dette med alkohol og det bli for full, ryking og den slags. Men det var jo synd at vi aldri kunne ta opp teamet "Det kan vre du finner ut av at du er lesbisk". Og jeg husker helsesster sa at dette var et trygt rom og her kunne vi si det vi tenkte p. 

Yeah right, det er ingenting som er trygt, nr du er i et rom med 12-13 jenter i 14-15rs alderen. S nei. Jeg turde ikke si noe da. 

S jeg sier det n - jeg tror jeg likte deg p ungdomsskolen! (men jeg trr ikke si hvem)




13 reasons why

Advarsel - Kan inneholde spoiler for dem som ikke har sett serien. Jeg beskriver ting som skjer i serien - Noen av scenene er veldig sterke. Fra n av tar du et valg.- vil du vite eller ikke.  Klikk HER om du vil se noe hyggeligere

 

 


Foto: The Odyssey Online
 

Den nye Netflix-serien "13 reasons why" som er p "alle sine lepper" for tiden. Jeg ble nyskjerrig og tenkte jeg skulle se det. Jeg ante faktisk ikke helt hva det handlet om, annet enn at det var en jente som hadde tatt selvmord. Utover det, ante jeg ingenting. 

Frste to-tre episodene skjnte jeg ikke helt greien med en gang. Det jeg skjnte var at hovedpersonen Hannah Baker hadde tatt sitt eget liv og i stedet for skrive et selvmordsbrev, hadde hun laget kassetter hvor hun fortalte historier om ulike personer og grunnene til at hun tok sitt liv. Det ble totalt 13 sider. 13 grunner. 13 episoder. Alle som var medvirkende til at hun tok livet sitt ble nevnt, ved navn. Og de fikk alle hre det. 

I lpet av seriens gang, fr man advarsel fra Netflix om at det er sterke scener og seere ble advart. Du fr se vold, voldtekt, og selvmord. Og jeg tuller ikke, de viser alt sammen. De viser en voldtektscene som er veldig sterk, du fr se at de banker hverandre opp, folk lyger og man fr se selvmordet, en scene jeg hadde problemer med se. Det var vondt, i sjelen, jeg fikk vondt i kroppen. Paris Jackson skriver p sin instagramkonto at hun oppfordrer folk til ikke se denne serien, fordi det er en trigger til ta selvmord hvis man sliter psyisk. Hvis man tror man kan tle det, s kan man se. Jeg merket p meg selv at hvis jeg s to episoder i slengen, s kjente jeg det psykiske p kroppen, jeg kunne kjenne at jeg flte meg litt deprimert, jeg flte meg trist og undertrykt. Men samtidig s la jeg ogs mer merke til hva folk sa til meg, og hva jeg sa til andre. Jeg ble mer observant rundt hvordan man snakker med hverandre. Selvom du kan fle deg litt deprimert og trist etter en episode, s betyr det ikke at du er deprimert! Det betyr at du har et flelsessenter som er trigget. 

Jeg kan forst hva Paris Jackson mener. Hvis du er deprimert og ikke har det bra med deg selv i utgangspunktet, s nei, da tenker jeg at du ikke skal se denne serien, og hvis du vil se den, s se den sammen med andre og i godt lag. Slik at man kan riste en episode litt av seg. For dette er ting som kommer tett p kroppen. Jeg har tidligere skrevet at jeg har vrt deprimert, og jeg kjente mye p de flelsen nr jeg s denne serien. Ulike organisasjoner og fagfolk kommer med ulike utalelser om man br / br ikke se denne serien hvis man sliter psykisk, fordi man er redd for at det skal bli en stor trigger for at folk tar livet av seg hvis man sliter. Det jeg tror, er at denne serien kan hjelpe og opplyse andre. Slik at man kan bli flinkere til se hverandre, hjelpe hverandre. Hvis man ser en blir mobbet, eller fr noen spydige kommentarer, still heller opp og vr der for dem. Bare det kan gjre s utrolig mye. Lrere, foreldre, fotballtrenere og andre - akkurat det samme. Kanskje nr disse instansene har sett denne serien, kan ogs bli mer bevisst. Jeg sier ikke at man skal g p t hele tiden, men heller kunne tenke over ting man ser og hrer, og ta tak i det med en gang. 

Hvis du tror noen sliter psykisk, men de aldri har sagt noe, spr om hvordan de har det, spr om de vil finne p noe. Spr om de har det bra. De vil fornekte det en stund, men etter hvert nr tilliten er der, s kan det faktisk vre at du fr vite at nei, det gr ikke s bra - og du kan f hre setningen "jeg trenger hjelp." Det er et stort skritt og ikke forvent at det skjer etter fjerde eller femte gangen du spr. Men sannsynligheten er strre, mye strre. Derfor tenker jeg at 13 reasons why ikke ndvendigvis gjr slik at mange velger ta livet sitt. Kanskje de velger oppske hjelp frst. 

Spoiler alarm!

I den siste scenen sitter hun i et badekar. Vannet renner og det renner over kanten. Hun sitter med en tskjorte i vannet og tar fram et barberblad hun har stjlet i foreldrene sine butikk. Hun tar frem armen sin og sitter med bladet. 
Hun begynner nrmest hndleddet og drar bladet oppover langs armen. Rett under huden ligger blodrene. Du ser i blikket hennes at det gjr vondt, det er smerte, hun ser sitt eget blod. Hun stopper ikke. Hun bytter arm og fortsetter. Nr hun er ferdig sitter hun ser p armene sine, som er blodige. Hun blir roligere, og legger armene i vannet, som n er overfylt og renner over badekarkanten. Hun blr ihjel. 

Du fr se alt, alle detaljer, og det var s stikkende og vondt se p. Jeg tror og hper, at denne scenen kan vre et vendepunkt for mange som vil ta sitt eget liv. 

Det skjer mye mer i denne serien enn akkurat dette siste her, som er det mest kritiske - selvmord. 

Vi fr se en jente som er veldig full og hun kliner med kjresten sin. Han vil ha sex, men hun sier nei, fordi hun er trtt. Han gr. Bestekompisen kommer, er full og vil inn til henne. Kjresten blir dyttet vekk. Han gjr ingenting. Kompisen gr inn og legger seg opp henne, holder henne nede og har sex med henne mens hun sier nei. Hun blir fortalt at det var kjresten og at hun ville det. Hun fr etterhvert vite i ettertid at dette var et overgrep. Hun begynner drikke og ryke. Igjen - her er det en alarm til samfunnet. St opp, ikke godta slikt! Og  et nei er et nei! 

Hannah er p en date, hvor hun sklir p en sklie, med skjrt. Daten hennes tar et bilde, og skjrtet sklir opp, slik at man ser trusen. Dette bildet sender bestekompisen (forvrig samme person som voldtar) og sender rundt til alle p skolen. Hun blir kalt for ls, hore, lett p trden. 
Vi fr se en liste som blir sendt rundt p skolen. Om hvem som har den heiteste rumpen, flotteste puppene og den slags ting. Ja, det er jenter p denne listen. Dette blir publisert i et skolemagasin som alle fr se. Resultatet er at Hannah blir knepet p rumpen og fr ufrivillig mye seksuell oppmerksomhet. 
- Fr du et slikt bilde, si i fra, ikke vr en av de som har sett det, og gr videre. Ikke la slikt gli forbi, reis deg opp og si i fra! 

Dette er bare noen eksempler p hva som skjer - og den tanken du da sitter igjen med etter ha sett denne serien er - hva kan jeg gjre for stoppe slikt? Har jeg gjort noe slikt mot andre? Jeg tror denne serien kan hjelpe til lre oss snakke om alvorlige ting, si  ifra nr noe skjer. 

Det er ikke tabu si ifra om at du har blitt voldtatt eller sliter. Det er tungt mtte si det hyt, men ikke vr redd! Nr det er sagt, kan du f hjelp! 

 

13 grunner 

1.) Du kan redde et liv - fysisk og psykisk.

2.) Du str opp for en venn

3.) Hvis noe skjer med deg, ville du at noen skulle vrt der for deg - Og det er lettere hvis vi da stiller opp for hverandre

4.) Du kan bidra til at vi fr et bedre samfunn vokse opp i

5.) Vi kan sammen f vekk mobbing (alle typer)

6.) Det er ikke kult vre alene

7.) Det si ifra selv, det er vanskelig. Hvis andre hjelper deg - s er det lettere

8.) Oppsk hjelp. Det finnes ulike organisasjoner du kan f hjelp fra. En av sidene er blant annet psykisk helse 

9.) Du vil f en mye bedre selvflelse etter hjulpet en du vet trenger det. Enn la vr. Det vil tre p deg ogs.

10.) Foreldrene dine vil gjre alt for hjelpe deg.

11.) Du har flere rundt deg enn du tror

12.) Du er elsket

13.) Du er god nok, for vennene dine, for foreldrene dine. Vit at du er god nok for deg selv. Trr si i fra. Finn en du stoler p, den kan si i fra for deg. 

 

 

 

 




Den verste sorgen - kjrlighetssorgen

Gud er kjrlighet 

(Frste Johannesbrev, 4,8)



 

Kjrligheten utholder alt, tror alt, hper alt, tler alt. 

Utholder alt. Tror alt. Hper alt. Tler alt. 

Kjrlighet tler alt. Den tler alt. Det str det skrevet i korinterbrevene

Det miste en av sine nre, et familiemedlem eller kanskje en venn, en som dr og gr bort. Du mister ikke kjrligheten til dem, men de er ikke lengre her, p jorden.  Og etterhvert blir kjrligheten et minne. Et godt minne, og man tenker fort p alle de fine tingene man har hatt sammen. 

Det bli glad i noen, s glad i noen at man velger tilbringe livet sitt med dem og bli sammen og kjrester med dem, det er kanskje den beste flelsen p jord. Men hva nr man ikke lenger velger vre nre lenger, og gjr det slutt? Forsvinner kjrligheten? Slutter man vre glad i den personen? Den ene personen som en gang betydde s mye for deg? 

Kjrligheten tler alt

Det ha kjrlighetssorg er noe skikkelig dritt. Man blir lei seg, man orker ikke snakke med folk, man orker ikke g ut. Man kjenner det bygger seg opp en stor klump i magen, man sliter med puste, fordi det blir for mye. Det holde igjen grten, fordi man tenker p det hele tiden. Det gjr vondt i armer og bein, i sinnet, i sjelen og i hjertet. Det gjr vondt i hele kroppen. Og den flelsen som gjr at du har s vondt, det er kjrligheten. Den samme kjrligheten som gjorde at du flte at du kunne sveve, at du fikk sommerfugler i magen. Det som gjorde at det var det beste i livet ditt, det som ga deg ny selvtilit, som gjorde det lett vre deg. Den samme kjrligheten er det som gjr det stikk motsatt og du fler deg helt crap etterp.  



 

Nr man elsker et annet menneske, eller er utrolig glad i dem, en kjreste eller en i familien, og man pner seg for dem, s blir man srbar. Nr man fr denne sorgen, s kan det vre at man angrer p ting man har sagt etterp, fordi man er redd for at det skal bli brukt i mot dem. Og da begynner man krangle. Man blir paranoid, man tenker det verste. Man blir sint, sur, lei seg, sjalusien bygger seg opp. Men kjrligheten hper, den tror og er utholden, og den tler. Kjrligheten tler at man gjr det slutt. Den tler at man kanskje p ta en pause fra hverandre. Det betyr ikke at man ikke trenger vre venner, det man trenger er tid. Fordi kjrligheten er utholden. Den tler. Den hper. Kjrligheten er slik. 

I musikalen Les Miserable dr Eponie, som er svrt forelsket i Marius. Hun sa aldri noe. Hun hadde kjrlighetssorg, men sluttet ikke vre glad i ham, selvom han aldri kunne bli hennes. S dr hun. Jean Valjean dr ogs. Og vil ikke si noe til Cosette, fordi han vil beskytte henne. Og moren til Cosette, hun dr ogs. For beskytte. De er alle glad i Cosette, og i Marius. Nr alle de er dde, og i siste scene sitter Cosette og Marius, og har sorg. Da str de bak dem, og holder hendene sine rundt dem. De er der. De ble elsket, og det forsvinner ikke, ikke i deres hjerter. 

 



 

Gud slutter heller aldri elske deg. 

Nr man har kjrlighetssorg, og eneste man vil, er ligge i sengen vre alene, s fr du kjrlighet. Du fr kjrlighet av Gud. 
Gud slutter heller aldri elske deg
, eller passe p deg. Gud er der, og viser deg omsorg.

Det er lov vre sur og lei seg.  Fordi det er det man er. Men Gud skjnner det.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
          men ikke har kjrlighet,
          da er jeg bare drnnende malm eller en klingende bjelle.
          
      Om jeg har profetisk gave,
          kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
          om jeg har all tro s jeg kan flytte fjell,
          men ikke har kjrlighet,
          da er jeg intet.
          
      Om jeg gir alt jeg eier til brd for de fattige,
          ja, om jeg gir meg selv til brennes,
          men ikke har kjrlighet,
          da har jeg ingen ting vunnet.
          
     Kjrligheten er tlmodig, kjrligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
      Kjrligheten krenker ikke, sker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke p det onde.
          
     Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
 Kjrligheten utholder alt, tror alt, hper alt, tler alt.
          
   Kjrligheten tar aldri slutt.
          Profetgavene skal bli borte,
          tungene skal tie
          og kunnskapen forg.
          
  For vi forstr stykkevis og taler profetisk stykkevis.
          
   Men nr det fullkomne kommer,
    skal det som er stykkevis, ta slutt.
          
  Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
          Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
          
 N ser vi i et speil, i en gte,
          da skal vi se ansikt til ansikt.
          N forstr jeg stykkevis,
          da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
          
 S blir de stende, disse tre: tro, hp og kjrlighet.
          Men strst blant dem er kjrligheten.



 

 

 




Vinterfestivalen


Vinterfestivalprest
 

Jeg har vrt p Vinterfestivalen p Voss, som arrangeres hvert r i regi av Bjrgvin KFUK-KFUM. Dette er noe jeg har vrt med p i mange r, som deltager, leder og i komit. I r derimot, da fikk jeg lov til vre med som festivalprest! Sammen med Ingrid, som er prest.  Det var en ny posisjon for me og jeg har ikke gjort noe lignende fr, i samme skala.  
Vi hadde kveldsavslutting sammen fredag og lrdag og gudstjenesten sammen p sndagen. Lrdag formiddag hadde jeg "Trudes Bibel - minutt for minutt". 

Temaet for festivalen var "Vr deg selv - og st opp for andre". 

S p lrdagen under "Trudes Bibel minutt for minutt" s snakket jeg om det st opp for andre, og hvordan det fles. Den flelsen st opp for en annen person, er utrolig bra, og tenk hvordan den andre har det, den som har blitt sttt opp for! Den vil sette s utrolig pris p det! Og hvordan kan man st opp for andre p festival? Jo, via global-lp og marked. 

Jeg leste fra Bibelen, 2. Kor, 9,7-9 

"Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
 Og Gud makter gi dere all sin gave i rikt ml,
 s dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
 ja, har overflod til all god gjerning.
 For det str skrevet:
           Han strdde ut og ga til de fattige,
           hans rettferd skal alltid vare.

I tillegg sa jeg at jeg skulle skinne hret hvis vi fikk inn ove 30 000kr! Og gjett! De fantastiske deltagerene p Voss samlet inn over 55 000kr! Det er helt vilt mye penger! 

BQaaZ7uDEtK

Her ryker hret! Hvis du vil se klippet, s kan du se det p instagram.com/trudechristina
 


Sabina gir meg en flott hrklipp!
 

Men fr jeg klippet meg, s fikk jeg vre med p gudstjeneste, min frste gudstjeneste. Det er litt nervepirrende ta sin frste gudstjeneste p vinterfestivalen, for rundtom 500 mennesker, det skal sies! 


Foto: Jonas Duus



Foto: Jonas Duus



Foto: Jonas Duus

 

 

Det skal sies - jeg fler meg hjemme p teologistudiet! Og jeg gleder meg til de neste rene, hvor jeg skal lre s mye mer!




Jeg synder s lenge jeg puster.

Jeg har i mitt liv mtt noe motstand fordi jeg er homofil/skeiv/lesbisk og kristen. Det har vrt veldig varierende grad. Noen ganger har det vrt at folk har vrt uenig med meg pga min tro og noen ganger pga min seksualitet og andre ganger bare generelt for begge deler. 

Jeg har mtt folk som skal sl meg ned p byn, fordi jeg er lesbisk. Jeg har mtt folk som mener at det er enn ikke for sent til ta i mot Guds nde og bli frelst fra min synd. 

Og denne uken mtte jeg en som sa at for hver gang jeg puster - s synder jeg. 
Da ble jeg bare helt paff og og frst veldig sint. Hva skal man si til slikt? Skal man svare? Det er veldig lett svare i frustrasjon, men man blir jo kanskje veldig sint og sier alle de feile tingene og ender opp med si noe helt annet enn man br si, og tenker etter p "h, jeg skulle ha sagt..." 

Jeg har lest masse kommentarer p Facebook etter den nye vigselslitrugien, om folk som melder seg ut, prester som slutter, andre som er overlykkelige. 
Og jeg kjenner litt p enkelte av disse kommentarene som er p Facebook, det sitte lese det, at enkelte mennesker nsker meg s lite velkommen i kirken, i Den Norske Kirke, som jeg ogs er medlem av og en dag vil jobbe i, det syns jeg er synd. Jeg syns synd i de menneskene som tror at Gud elsker bare dem og at "vi", vi som er i LHBTQ miljet, vi er feil, vi er et resultat av arvesynden, vi er mislykket som mennesker, vi er mindre verdt. Vi er ikke verdifulle, i Guds yne. Det er det mange som skriver. 

Men hvem har gitt deg rett til dmme meg? Du kjenner meg ikke. Du vet ikke hvem jeg er. Du vet hvem jeg liker, og at jeg liker en av samme kjnn. Men slapp av, det vet Gud og, fordi han har skapt meg i sitt bilde, akkurat som han skapte deg ogs. 

Jeg nsker respektere deg, men det er vanskelig, nr du ikke kan akseptere meg.

Synder jeg hver gang jeg puster? 

 - Nei. Jeg lever hver gang jeg puster. Og Han vet det.




Ida Fladen

Ida Fladen - Det er kanskje en du har hrt om? 


(bildet er hentet fra tv2.no)
 

Hun har laget programmet Happy Go Lucky, og jeg m si at jeg elsket det. Det er s deilig se at det er s mye rlighet rundt det, og penhet. Og Fladen gjr programmet s ekte. Hvis man har hatt en deprimert tid, eller en deprisjon, s kan man kjenne seg igjen i programmet. Jeg s de frste 4 episodene (De er tilgjengelig p tv2Sumo), og da kjente jeg en stor murstein i magen. Jeg kjente meg igjen, spesielt det med ikke ville st opp. Det er de dagene som er verst. 

Adrian Lorentsson skriver i et innlegg at det er blitt en "problematisk trend" at kjendiser snakker ut om sine problemer. 

"Enkelte ganger passer det urovekkende godt i forbindelse med en lansering av ett eller annet."

Ja, Fladen sitt program handler om psykisk helse - sin egen psykisk helse. Selvsagt vil det jo handle litt om henne, men her m jo man tenke - hun skulle egentlig lage et helt annet program! S jeg vil bare si at det er s tft gjort, at hun faktisk har turt gjre det, gjennomfre det. Filme seg selv, ha et filmcrew rundt seg, nr ting er s dritt. La hennes strste ting som plager henne, vises p TV. 

Ida Fladen har vrt med p Idol Jr som programleder. Hun har da blitt et ikon - et forbilde for mange unge. Hvor bra er det ikke da, at de fr se at hun er ogs et menneske? Jeg syns Lorentsson fr det til virke som at kjendiser  ikke er folk. Det er de. De er akkurat som meg og deg, de er mennesker. De er mennesker med sine problemer, og da ogs med psykiske problemer. Men her har Fladen valgt vise dette for folket. Hvem er det som bestemmer at noen er en kjendis? Er det jeg? Er det de selv? Eller er det mediaene?  Husk at personen p det bildet du ser p se&hr, den har sine problemer, kanskje ogs psykiske. Og hvis de str frem, s la dem gjre det. Det blir kunnskap, det kan bli til ettertanke. Og for de som ikke har opplevd deprisjon, de kan jo ogs lre noe. De fr se det, litt nrmere enn de kanskje har sett fr. 

Tror du, Lorentsson, at en "vanlig mann i gata" som sliter med deprisjon, kunne valgt vise det p tv? Det er ikke sannsynlig. Selv ville jeg ikke vise meg offentlig. Disse kjendisene, de er mer p tv, de er vandt med det, de vet hva det gr i. De vet konsekvensen kanskje strre enn jeg og deg. 

Til deg Ida, du er en av de tffeste jeg vet om ! St p! 
 




Topp 5 innlegg

Her kommer de topp 5 innleggene jeg har skrevet - som er mest lest

 

5.) Jeg skrev om studentmat og konomi. At det ikke trenger vre s dyrt spise mens man er student 

 - innlegget kan du lese her

4.) Jeg skrev om det vite at man er skeiv, og veldig vanlige sprsml jeg har ftt!  Det ligger helt i teten med topp 3! 

- innlegget kan du lese her

3.) Hvordan komme ut av skapet! Solid 3. plass! - illustrert av Tegnehanne

-innlegget kan du lese her

2.) Jeg skrev om da jeg inviterte en hjem p julefrokost litt utenom det vanlige! 

-innlegget kan du lese her

1.) Den store vinnneren, det innlegget jeg hadde skrevet s mange ganger, slettet, skrevet og slettet. Innlegget jeg var livredd for publisere. Innlegget hvor jeg skrev om min deprisjon, og hvordan det var for meg. 

innlegget kan du lese her

Snart kommer det flere tekster fra meg her! 2017 har s vidt begynt!

Tusen takk for alle som har sendt meldinger, kommentert og delt! Det setter jeg stor pris p!




2016

2016 - For et r! 

N tenkte jeg at jeg skulle oppsummere ret mitt, med hva som har skjedd og hva jeg har gjort, flt og tenkt. 

 

JANUAR
Da begynte jeg p mitt siste halvr p Danielsen Intensiv Gymnas, hvor jeg tok opp fag for f studiekompetanse. Det var kanskje det ret hvor jeg jobbet hardest, prvde oppn alt, f st-karakterer i de fagene jeg slet mest, men ville prve det jeg kunne. 
Ellers tror jeg dette var en ganske vt mned, med mye regn. 

Jeg s ogs Hellemyrsfolket - det var fantastisk bra! 


 

FEBRUAR 

Reiste til London med Sjmannskirken, var fantastisk gy! 

BB7xGXNhxDe
 

MARS

Jeg spilte en del billjard. 


 

APRIL

Hadde bursdag! Det var kjekt..! Hadde med meg en vennegjeng og dro p bowling.  Bowling er en undervudert, det er ganske gyt! Jeg fikk masse spill og gye ting til bursdagen. Men jeg tror en kamerat hadde laget det gyeste av alt - drikkebonger! Med liten skrift og alt mulig. Det var skikkelig kjekt! Det var en dag jeg koste meg masse. 

 

MAI

Jeg jobbet p 17mai og hadde eksamen

BFgZU1gBxHs
 

JUNI

Jeg hadde eksamen. Jeg badet ogs, fra bt. Det var kjekt.

Det var ogs Pride, det var som det er - Det er stolthet og det var fantastisk! Jeg feiret det p fjellet. Jeg hadde meg ogs en fantastisk tur til Lofoten for frste gang i mitt liv! Det ga meg mersmak og jeg skal nok opp igjen!



 

JULI

Flyttet til Oslo! Jeg hadde ingen sted bo de frste 10 dagene, men jeg bodde ikke p gaten heller. Da fikk jeg bo hos Tegnehanne. Hun pnet et vandrehjem for meg og kompis. Det var kjempepraktisk, for da kunne jeg dra p visning og begynne i jobben min. Begynte ogs p Spar denne mnden. Det var deilig f alt unnagjort. S flyttet jeg videre til Bjlsen i Oslo, hvor jeg n bor.


 

AUGUST

Jeg begynte for frste gang p hyere utdanning, og jeg begynte p MF! Det var spennende, nytt og jeg kjente kun en som gikk der, og hun skulle ikke akkurat begynne der. Det var mange mennesker, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjre av meg. Mange bli kjent med, mye som skjer. Faddertid, aktiviteter og forelesningene begynte. 

(Vi syns ikke det er kjipt p MF, vi flte oss bare ikke klar for en bibelkunnskapsprve etter 30 dager.) 
 

SEPTEMBER

Skoletiden er godt i gang, og jeg har ftt vrt en del rundt i Oslo, blitt kjent med folk p skolen, jeg begynte spille innebandy, og jeg ble kjent med folk p jobb. N flte jeg at jeg begynte f meg et nettverk i Oslo, og det var godt. Jeg hadde ogs min gode venn Kristin som heller ikke bodde s langt unna. Jeg begynte f en god rutine p skolearbeid, jobben gikk bra. Ogs mtte jeg en jeg den dag i dag har blitt god venn med. Vi kan kalle henne for Buddha. Hun er min nabo.  Det fles godt nr man fr et nettverk, da er det lettere fle tilhrighet til plassen man bor. 

Ja, denne hanen var p besk utenfor skolen. 
 

OKTOBER

Skolearbeidet begynner for alvor. Frste utkast til oppgave skal leveres. Det er forventinger, det er et press. Man gjr det beste man kan, men man mister litt motivasjon innimellom. Jeg syns at de jeg studerer med, var flinke til hjelpe hverandre til f motivasjonen p plass. Sjmannskirken var ogs innom skolen,  og reklamerte for "Juleprest"-jobben deres som var offshore. Jeg mtte selvsagt ske med en gang. I denne mnden, ganske tidlig, fikk jeg ogs jobb p skolen, som Termvakt. Da sitter du p data-stuen, passer p at folk fr til printe ut, at det er papir p plass og gjr andre smting. Det som er greit at man ogs fr tid til lese og jobbe med eget arbeid. Det er en jobb jeg er takknemlig for at jeg har ftt.

Vi lekte tvillinger for en dag. 
 

NOVEMBER

Nr du er endelig ferdig med frste oppgave, s begynner man nesten kaste seg rundt for rekke begynne p neste. Du tenker p tilbakemeldingene du fikk i den frste oppgaven og jobber ut i fra dette. Du skriver kanskje litt bedre p den, men samtidig, s er det to forskjellige som skal lese oppgavene og de har jo da ogs to forskjellige meninger om hvordan ting skal vre. Jeg fikk ogs reise til London sammen med Sjmannskirken. Det var veldig hyggelig, og jeg ble bedre kjent med de frivillige som jobber i Sjmannskirken i London, en kirke jeg har vrt i mange ganger. Min gode venn og studievenn, Karen, var s utrolig snill passet p Kompis for meg. Det vil jeg bare f benytte sjansen til si tusen takk for! 

Dette er Karen sin mte motivere. Det funket.
 

DESEMBER

Undervisning er ferdig, og det gjenstr gjre ferdig de oppgavene man har jobbet med i oktober og november. Ogs m man begynne p eksamenslesningen for fult. Det er mye jobb, bde p skole og ellers, det er julegaver og julekonserter, det er mat som skal spises. 
Og jeg fikk jobben som sjmannsprest, aka "juleprest". Eksamen i seg selv gikk snn passe tror jeg, og jeg er spent p resultatet. Etter eksamen s fikk jeg en real omgang med sykdom. Noroviruset var det som tok meg hardest og det ga meg en forsinket hjemreise til Bergen. Jeg var hjemme i ca 1 dag, fr jeg mtte sitte meg p flyet, i sterk vind til Flor. Der ble jeg sittende vente en stund fr jeg fikk p meg overlevelsesdrakt og dro ut i Nordsjen. 


P3s julefrokost!


NORDSJEN + JULAFTEN = FANTASTISK

Dette er kanskje noe av det mest spesielle jeg har gjort. Jeg har ikke angret i det hele tatt. Det var en opplevelse for livet. Det var mange hyggelige mennesker ombord, jeg prvde se alle, snakke med alle, noen snakket jeg gjerne med hyppigere enn andre. Det var masse god mat, det var god stemning og jeg gjorde min bit - jeg hadde juleevangeliet p julaften, og en gammel sjmannsbnn i tillegg. Den syns jeg passet fint inn, med tanke p stormen og de store blgene som var rundt oss. 
for de som ikke har hrt "Gammel Sjmannsbnn", s finner du den helt nederst p dette innlegget. 

1. Juledag holdt jeg en andakt, hvor det var ca 25-30 mennesker som kom til. Det var veldig hyggelig og jeg valgte ta en litt avslappet stil rundt det hele. De satt i sofaen med kaffekoppen, litt kaker og godterier, mens jeg stod og snakket. Jeg fikk inntrykk av de syntes det var veldig hyggelig. 
S hadde vi forskjellige aktiviteter og bingo! Jeg vant meg bde en drill og et gavekort, s jeg er storfornyd! P julaften, p dagtid, da fikk jeg omvisning p utsiden av riggen, med orkan i kastene. N kan jeg krysse av p listen over ting jeg har gjort. Det stod opprinnelig ikke p listen, men jeg har frt det p. "Gtt p oljerigg - p julaften - i orkan i vindkastene". 

 


 

 

 



 

Hvis jeg skal oppsummere ret, vil jeg si den beste biten var fra omtrent juli mned. 

N nrmer ret seg slutt, og jeg tar i mot 2017 med glede! 
Hper alle har hatt en god og fredelig jul og fr et godt nytt r. 

Klem fra meg.




Julefrokost litt utenom det vanlige.

Omtrent for 1 r siden, la jeg ut en slik annonse p finn.no

Jeg ga bort en julefrokost/julelunsj. Responsen var enorm, den var bra, og jeg fikk mye positivt tilbake. 
Det jeg merket er at det tok lang tid fr noen turde ta kontakt, og det er forstelig.

Jeg hadde en hyggelig gutt p besk. Vi spiste frokost og se p askepott sammen. Han fikk en liten julegave fr han dro av sted til den Katolske kirken i Bergen.  Han hadde ikke rd til reise hjem. Og jeg antar at ingen foreldre hadde rd til kjpe han hjem. 

Jeg kan med et varmt hjerte anbefale alle prve dette en gang. En gang i lpet av livet ditt, inviter ukjente hjem til deg selv. Gi de mat, omsorg, oppmerksomhet. Gi de kjrlighet. Jeg angrer ikke p at jeg selv gjorde det. 
Jeg hadde det jeg trengte. Jeg hadde et sted bo, jeg hadde en jobb, jeg har kompis, jeg mtte riktig nok jobbe p selve julekvelden, men jeg hadde muligheten til vre med familien min dagene fr og etter, og jeg s de jo samme dagen. 
Jeg valgte peke meg spesielt inn mot unge. Unge som ikke har rd til reise hjem, unge som kanskje syns ikke det er greit feire jul hjemme, unge aleneforeldre som ikke har rd til all verden. Dette var mennesker jeg ville ha p besk, dette var de jeg ville strekke ut en hnd til. 

Det tok litt tid, men jeg fikk en del respons. Jeg tror kanskje folk vegrer seg veldig til ta kontakt. Jeg tenker at det br man ikke. Nr tilbudet kommer, ikke tenk "h, kanskje de ikke vil ha akkurat meg p besk". Jo, det er akkurat deg jeg vil ha p besk! 

Noen sa at jeg var modig og tff, som turde pne hjemmet mitt for fremmede. Det er vel kanskje det, men jeg s p det som en veldig naturlig ting. Vi m legge fra oss alle disse fordommene mot at alle er skruker, tyver og alt annet negativt.  Vi m lre oss vre mer pne og frimodige. Mange sa at de skulle nske de turde det selv. 
Da sier jeg - trr gjr det! Bare gjr det. Tenk s mye du kan glede et menneske, som ikke vil feire jul, eller ikke kan feire jul. 
 

I r skal jeg spise julefrokost med mange ukjente mennesker, p en oljeplattform i Nordsjen. Det gleder jeg meg til! 




Dating, steining og kirken.

N skal jeg fortelle noe om det vre kristen og date. Jeg vil nesten kalle det en deltidsjobb. En ting date, og at det kan vre stress, men med en gang man er lesbisk og kristen og skal date, da blir det faktisk litt arbeid. 
Jeg er medlem p et ganske stort forum for LHBT-personer, som i stor grad blir brukt som en dating-side. (Det er forvrig en ganske god nyhetskilde p ting som skjer i verden i de skeive miljene. Du kan lese mer her). Og man kan prate lenge, og skrive lange meldinger til hverandre, man blir bedre og bedre kjent, ogs kommer jo den klassiske "Hva driver du p med ellers?" eller "Hva studerer du?". 

N har jeg jo nettopp begynt studere teologi, s akkurat p den biten er jo ganske fersk, men "Hva driver du p med ellers?" sprsmlet, der m jeg alltid tenke p hva jeg skal svare. Enten kan jeg svare dette: 

"Jeg henger med venner, netflix, gr litt tur med hund og litt snn."

eller

"Jeg er med som frivillig i kirken, hvor jeg har gtt i tensing og n driver jeg med konfirmantarbeid."

Svarene jeg fr da, er som regel, "h, s du er kristen?" Ogs sier jeg ja, det er jeg. Der slutter egentlig ogs samtalen nesten. 

N som jeg studerer teologi, og sier at jeg skal bli prest, s fr jeg litt det samme sprsmlene. "h, s du er kristen?" Av og til har jeg lyst svare p tull at jeg skal bli imam, men jeg tror ikke alle tar den. 
Jeg kjenner flere som er skeive, som ikke er religise, fordi de har flt at i kirken er man ikke velkommen som den man er, nr man er skeiv / LHBT. Og det kan jeg forst! Selv brukte jeg lang tid p komme ut av skapet, i kirken. 

Det jeg vil oppfordre folk til, er vre den man er i kirken.  Vi lever i et land, hvor vi har et lovverk som tillater oss vre den vi er, fordi vi har hatt forkjempere som blant annet Kim Friele. Vi har organisasjoner som jobber for at ting skal bli bedre, vi har et samfunn, som blir mer og mer liberale og aksepterer at mennesker kan elske hverandre uavhengig av legning.
Jeg tror at kirken har vrt for streng, for lenge, som har gjort at de kanskje har sluttet tro, fordi de fr jo ikke vre seg selv der. De fr ikke vre den de er, og selvom det str at "Gud skapte menneske i sitt bilde", s er ikke homofile inkludert. Hvertfall i flge kirkehistorien. Jeg tror det er derfor, at mange skeive ikke tror, fordi man har blitt s drlig behandlet. 

Selv har jeg min tro, og min legning. Og ja, det kan vre utfordrene. 
N har jeg vrt p en leir i London, med en menighet fra en liten plass i Norge. Jeg er kanskje den frste pne kristne lesbiske de har sett, noen gang i sitt liv. Jeg hrer visking og tisking, og de trr ikke helt sprre. Jeg hper at jeg har lrt dem, at man kan vre den man er. Og er velkommen. 
En av de frivillige i kirken, hun er ogs skeiv. Ikke helt ute av skapet, men det har med at hun opprinnelig er fra Bulgaria, et land som har mye hatkriminalitet. Hun sa at hvis hun skulle vrt seg selv hjemme, hadde hun nok blitt steinet p pen gate, og ingen ville grepet inn, fordi hun er lesbisk. Og det er jo helt grusomt. Hun sier hun syns det er litt rart, kunne vre seg selv. 

Bde Blikk skriver om hatet i Bulgaria og Aftenposten har skrevet om de 11 verste landene vre homofil. Jeg sliter med date i Norge, hva med alle de andre, som ikke fr leve ut i sin kjrlighet, i frykt for bli steinet.

 

 




Onani

Onani... Ja, har jeg skrevet om onani, eller har jeg sitert en av tekstene til Bjrn Eidsvg? 

Helt rlig, s har jeg bare testet deg, for se om du fortsatt leser.

Det har skjedd en del, mest p studiet. Det har vrt dager som har vrt travel, med oppgaveskriving. 
N er begge oppgavene unnagjort og det er eksamenslesning som er p gang.

Hva har skjedd i det siste?

Jeg har ftt meg jobb p MF! Det er litt gy! Jeg jobber som terminal-vakt, og er frstesupport p hjelp. Det vil si, jeg kan enkle ting. Jeg kan hjelpe til p Fronter (Som er det samme som Its Learning), jeg kan hjelpe med printe, scanne, kopiere, jeg kan hjelpe til med koble opp til trdls nettverk, noen smting i word og den slags. Jeg er ikke en dataguru, selvom mange tror det. 
Sprsml som har kommet er om jeg kan gjennopprette sms, om jeg kan skrive jobbsknader, om jeg kan fikse knuste iPhone-skjermer, om jeg kan fikse et ddt batteri p en pc. Nei. Det er snt jeg ikke kan. 
Jeg studerer teologi. 

Men det er en ganske grei jobb da! 

Jeg har vrt sett Bjrn Eidsvg sin forestilling, "Etterlyst: Jesus". Jeg likte det kjempe bra! Jeg har ftt et nytt inntrykk av sangene, jeg likte mten han forklarte ting p, han brukte humor og var rlig. Likte spesielt godt at han sang "Onani" forran en hau med gamle folk. Det var gy. Etterp fikk vi mte Eidsvg, i regi av skolen. 

Jeg er i skrivende stund p leir i London. Det er et konfirman-topplegg i regi av Sjmannskirken. Her skal jeg vre fra torsdag-sndag, det er undervisning, det er musikal, det er underholdning og det er sightseeing.  Denne gangen er jeg fra Sjmannskirken sin team, og ikke med en gruppe, s jeg skal ikke ha med meg konfirmanter rundt i London, noe jeg syns nesten er litt merkelig. Jeg har blitt s vandt til hele tiden ha en liten flokk rundt meg, hele tiden passe p at alle er med til en hver tid, det skal jeg ikke n. Det kan p mange mter bli deilig, men ogs litt uvant. 

Og angende Sjmannskirken!  Jeg skte p en jobb som "juleprest", dra ut til en oljeplattform i julen, holde en liten julegudstjeneste, med lesning av juleevangeliet, noe sanger og vre tilstedet. 
Dette er noe jeg skikkelig ser frem til, og det kan bli en helt enorm god erfaring! Jeg skal skrive mer om det nr det nrmer seg! 

 

Dette var kanskje ikke s veldig spennende oppdatering, men det er det jeg har komme med denne gangen! 




TV-AKSJONEN

TV-Aksjonen er noe jeg alltid har stttet.

I r er det Rde Kors som fr pengene. Og hva gr pengene de samler inn til?  Jo, n skal du hre. Det gr til mennesker som er preget av krig og konflikt, og i 2016 er det flere millioner mennesker det er snakk om. Du kan ikke unng ikke ha hrt om alt som skjer i verden i dag. 
Det man trenger for leve er mat, rent vann, medisiner og trygghet. 

Jeg mener at alle mennesker br ha en rett til f alle de tingene. 

RdeKors er der, og gir folk vann, mat, trygghet, medisiner, klr, ulltepper, og andre livsviktige ting. De er med p bygge opp sanitre forhold, lre opp frivillige som kan vre med bidra. 
Det er krig og kriseomrde i Syria, Sr-Sudan,Libanon, Afghanistan, Somalia, Myanmar, Mellom-Amerika -> El Salvador, Honduras, Guatemala. Det gr ogs litt til flyktninger som er kommet til Norge, slik at de kan f den hjelpen de trenger. 

Hva kan du gjre?  Du kan g med bsse! Du kan registrere deg HER

Du kan flge med p P3.no, hvor de skal holde P3-Aksjonen. Det legges ut forskjellige ting til akusjonering. 

TV-Aksjonen finner sted neste sndag, 23. Oktober. 

Ta godt i mot bssebrerene, ta gjerne ut kontanter og last ned VIPPS fra DnB. 

 

Samtidig vil jeg legge ved Tegnehanne sin auksjon, kan begynne by alt n! 

F en personlig tegneseriestripe! 

Bli med du og! 




Hvordan komme ut av skapet

BLPY1tIANF8

Illustrert av Tegnehanne
 




Hvordan visste du? Hvordan kan du vre sikker?

Jeg har ftt mange rare sprsml om hvordan det er vre skeiv.  S jeg tenkte at jeg skulle besvare en hel del av dem her. 

Hvordan visste du at du var lesbisk? (Jeg foretrekker ordet skeiv, s jeg bruker det fra n av. ) 

Er du sikker? Du skal ikke bare prve med en gutt da?

Er du sikker p at det er greit vre kristen og skeiv? 

Er det rart ha flelser for en jente? 

Hvordan tok foreldrene dine det? 

Har du mistet noen venner? 

Er det akseptert at du kan vre leder for konfirmanter, nr du er pen skeiv? 

 

Hvordan visste du at du var lesbisk?

Svar: Jeg har begynt sprre tilbake. Hvordan visste du at du var hetero? Jeg var en av de som kom fant det ut etter pubverteten, s jeg fikk en ekstra. Nye flelser, merket at jeg begynte like jenter p en annen mte, jeg ble forelsket. Har du tatt det standpunktet selv? Nr skjnte du som heterofil at du likte jenter/gutter? Ettersom at jeg i min ungdomstid var da hetero / ikke hadde oppdaget det, s hadde jeg jo ogs flelser for gutter. Helt til jeg fant ut at det var jo ikke helt det som var riktig for meg. 

 

Er du sikker? Du skal ikke bare prve med en gutt da?

Svar: Ja, jeg er sikker. Jeg trenger ikke bare prve med en gutt. Er du helt sikker p at du er hetero? Du skal ikke bare prve med samme kjnn selv da? 

 

Er du sikker p at det er greit vre kristen og skeiv? 

Svar: Ja. For meg er det ganske greit vre kristen og skeiv. Vi er skapt i Guds bilde. Og jeg tror ikke Jesus ville hatt noe i mot det. 

 

Er det rart ha flelser for en jente? 

Svar: Nei. Det er ikke rart. 

Dette er bare noen sprsml, av en lang rekke. Fler du for at du ikke har ftt svaret ditt, s kommenter gjerne, s skal jeg prve svare p det ogs! 

 

Hvordan tok foreldrene dine det? 

Svar: Jeg sendte en sms til mamma og sa jeg var lesbisk. Noen uker senere spurte jeg pappa om han kunne kjre under Regnbuedagene i Bergen. (Skeive paraden). Vi har vel aldri helt snakket om det, men ettersom at pappa har gjort det i noen r n, og de er fullstendig klar over det, og jeg fr fortsatt komme hjem, s regner jeg med at de har tatt det ganske ok. Jeg tror heller jeg ville ftt vite det hvis det var IKKE s ok. 

 

Har du mistet noen venner? 

Svar: Ja, det har jeg. 

 

Er det akseptert at du kan vre leder for konfirmanter, nr du er pen skeiv? 

Svar: Ettersom at jeg er s pen som jeg er, s vet jo de aller fleste ansatte i menigheter hvor jeg er frivillig. Det er jo noen som selvsagt er litt i mot det, og da holder jeg meg automatisk i bakgrunnen. Men jeg har ikke ftt noe negative tilbakemeldinger fra prester, konfirmanter eller foreldre. Forvrig har jeg heller blitt en samtalepartner for en del konfirmanter som har vrt veldig usikker p seg selv, og fler de er annerledes, de trr ikke vre seg selv p skolen, eller i kirken under konfirmant tiden, fordi de ikke kjenner noen andre som er skeive. Og det forstr jeg godt! Selv hadde jeg ingen snakke med, og flte meg ganske s alene i en lang periode. 




 

Dette er bare noen av sprsmlene jeg har ftt. Hvis du sitter med noen andre sprsml, bare spr! Jeg svarer.




UKM og Sjmannskirken

Det har vrt litt lite oppdatering n i det siste, det skal nevnes. Men det har vrt mye siste tiden. 

Med studiet har vi vrt en tur i Tnsberg, beskte Tunsberg Bispedmme. Resultatet av det var at kanskje 90% ville ha praksis der! Og jeg var en av dem, men litt lengre nede p listen. Jeg er litt fan av Nord-Norge. Turen i seg selv var veldig bra, vi ble bedre kjent, vi lekte en hel del, teaterleker. Lekene hadde fokus som tema. Hvor vi skal samarbeide, gi hverandre full oppmerksomhet, samtidig som vi skulle trre avbryte. Overnattet p Tnsberg Vandrehjem, en utrolig koselig plass! Hvis du skal til Tnsberg, overnatt der. Det fltes ut som vi var der i 3-4 dager, men vi var der bare mandag-tirsdag. Det var intensivt, men veldig kjekt! 

 

S i nyere tid; Da har jeg vrt s heldig at jeg fikk holde en tale p vegne av Sjmannskirken, p Ungdommens Kirkemte. Jeg var der bare frste dagen, hadde en Stand med Sjmannskirken, mtte folk jeg kjenner og ikke kjenner. Vi fikk utrolig god mat, middag med utsikt var det ogs! Under middagen ble vi utfordret til sitte med folk vi ikke kjenner, og det er en utfordring jeg tar p strak arm. Da mtte jeg en veldig hyggelig dame fra Stavanger, som jobber p den relativt nye skolen som heter VID. Det er skoler som har eksistert lengre, men har blitt fusjonert sammen til en skole med et felles navn. Det var veldig givende og nyttig for bde meg og henne prate sammen om VID og MF. 

Men rett fr middagen p Ungdommens Kirkemte ble jeg invitert til London! Med sjmannskirken. De skal ha leir, og mangler husmor. N har jeg vrt p 5 leirer i London totalt, og legger ikke skjul p at jeg synes de leirene er fantastiske. Som husmor skal jeg ikke ha konfirmanter, men jeg skal st for mltidene og litt andre praktiske smting. S det blir min andre tur til London i r, og den finner sted i November. Hper jeg fr vre med flere ganger. 

For de som ikke ha vrt innom Sjmannskirken i London anbefaler jeg ta turen, srlig hvis du bor i London og/eller rundt.  

Ellers merkes det at hsten er p vei i hovedstaden, det er tidligere mrkt, det er frost p gresset om morningen, det er kald og frisk hstpust p kvelden! 
 

skal prve komme tilbake med litt mer snart! 




En pioners bortgang

P lrdag var jeg p jobb. Jeg hadde noen minutter hvor det var litt rolig, og jeg sjekket litt nettaviser. Der ser jeg at Wenche Lowzow er gtt bort. 

I fjor, da jeg gikk p Danielsen Intensivgymnas, s hadde jeg en oppgave om skrive om en kjent person. Da skrev jeg om partneren, Karen Christine Friele, bedre kjent som Kim Friele. Jeg lrte mye om Kim, men ogs om Wenche. Hvordan de mttes, og hvordan deres kamp sammen og hver for seg har stor betydning for at jeg kan vre den jeg er i dag. 

Hun var den frste homofile stortingsrepresentanten. Det ligger det utrolig mye respekt i. Hun har nok mtte betale mye for det. 

I 1977 ble hun valgt inn p Stortinget, og i 1979 var hun ute av skapet.! Jeg kan ikke forestille meg avisoppslagene p den tiden. Og hun var blitt sammen med Kim Friele i tillegg, som var plog i det norske homosamfunnet, jeg ser for meg at det kan ha blitt noen hete debatter. 

 

Det startet med et intervju, hvor Kim skulle intervjue Wenche, pvegne av Forbundet 48. Og det var kjrlighet ved frste blikk. Ekte kjrlighet i 40 r. Har de virkelig sttt sammen i tykt og tynt. 

Noen husker det kanskje, noen har kanskje ftt det med seg i ettertid. Men i 1987 hadde Wenche et oppgjr mot kirken. Det at kirken ekskluderte deler av den Norske befolkning, nemlig de homofile. Hun gjorde som Luther gjorde i sin tid, for faktisk f en reaksjon, s spikret hun inn i dren p Oslo Domkirke, anklageskrift. Dette var fordi kirken var tause til alle sprsml hun hadde stilt. 
Jeg mener at her har Wenche gjort en kamp og vrt en som kunne riste litt i kirken, og sprre om det er greit at man bare driver mishandling av homofile. Uten Wenches kamp inn mot kirken, s er det vanskelig si hvor vi hadde vrt i dag, men hun har gjort mye. Hun er helt klart en av mine helter og forbilder, og en av de tingene jeg vil gjre, under utdannelsen og nr jeg er ferdig, er fjerne tabuet "homofil og kristen" fra kirken. At man er den man er, og man er kristen. Uavhengig av legning. 

Mine tanker gr til Kim Friele, som har n mistet sin kjreste, partner og venn.

 


f.v Wenche Lowzow og Kim Friele




Treningsleir, Nynazister og tolkning av kjnn

Nynazistene holder treningsleir i Telemark. Der planlegger de knuse homolobbyen

FRI bekymrer seg over hyreekstreme grupper.

 

Jeg satt lrdagskveld og hygget meg med litt netflix og slappet av etter en lang uke. Da jeg da ser denne overskriften p facebook. Hyreekstreme grupper som vil knuse homolobbyen. 
I flge deres egen nettside, som jeg er litt usikker p om jeg skal publisere her, ettersom at da fr de flere klikk p hjemmesiden, men samtidig vil dere bli informerte om det. 
I magasinet deres str det blandt annet

"For nasjonalsosialister finnes det kun en sannhet: Naturens lover, og alt som ikke er i fullstendig overensstemmelse med denne sannhet, er absolutt 100 prosent feil! "

Det nevnes ogs at kristendommen som religion, er for tapere og drmmere som ikke kan klare livets utfordringer.

"Uansett hvilken synsvinkel man ser det fra, s representerer kristendommen en pervers og misantropisk innstilling til livet, som ikke under noen som helst sammenheng kan tolereres i et sunt samfunn. For g rett p sak, kristendommen utgjr en form for ndelig AIDS"

S da har jeg en ndelig AIDS i flge dem. 

"Det er med stolthet at jeg kan meddele at Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge til neste sommer, midt i pride-festivalenes hysesong. Vi vil arrangere en demonstrasjon i en norsk storby under parolen Knus homolobbyen!", uttalte bevegelsens leder Haakon Forwald, iflge frihetskamp.net." Skriver TelemarksAvisen.
(Der fikk dere nettsiden)

S jeg kjenner jo litt p den. Det at de skal "knuse homolobbyen". Og at jeg har en ndelig AIDS. 

For noen r siden var jeg p et utested i Bergen. Nr jeg skulle g derfra, var det en random voksen mann, litt stor mann, som kom bort til meg og spurte om jeg var lesbisk. 
Jeg merket med en gang at her var det noe muffins. Jeg spurte hva han hadde med det gjre. 
s svarte han bare at han hatet alle homofile, og ville knuse dem. S begynte jeg bare g, og han flgte etter meg. Heldigvis for min del, s kom det en politibil rundt hjrnet, og jeg begynte rope. De s dette og kom mot meg. Jeg fortalte dem hva som skjedde og mannen som gikk etter meg lp i motsatt retning. De ga meg skyss til hvor jeg skulle ta bussen hjem fra. 

Noe annet jeg ogs kom p da, var den stadige forvirringen av mitt kjnn. Jeg syns jeg har et relativt feminin ansikt og former. Men det har skjedd at dette er blitt tolket feil. 
Nylig var nr vi var p besk hos en mosk i Oslo. En st liten eldre mann sa at kvinner kunne sette skoene til venstre, menn til hyre. Jeg gikk mot venstre, og han ropte dette noen ganger til, veldig hyt og s mot meg. Jeg svarte bare med at "Ja, kvinner venstre.. s derfor gr jeg hit". Han ble litt stille og sa "Jaja, man kan ta feil". Etter det s hadde vi ikke noe yekontakt lengre. Folk som fikk med seg dette var litt usikker p hva de skulle si. Og det forstr jeg, men ikke f panikk, det er ikke frste gangen og heller ikke verdens undergang :) 

En annen gang, da gikk jeg p do p et utested. Det var litt k. S nr jeg endelig kom inn, var det en hy blond jente, med kanskje alt for dyp utrigning med pushup-bh som sa " Eh, dette er faktisk en JENTEdo!" Og hun nektet tro p at jeg var jente. Og serist, hvis jeg var gutt og mtte tisse, hadde jeg ikke sttt i den evige lange ken, det er alltid kortere k p guttedoen. Men uansett, jeg mtte veldig tisse og hadde ikke tid til diskutere. S jeg gikk p do. Nr jeg sitter p do, s ser jeg at hndtaket blir tatt i, hun str og banker p doen og roper at det er en gutt der inne. Det var flere jenter der som fikk med seg hendelsen, men jeg antar de var gtt, fordi ingen ville stoppe henne. Til slutt klarer hun lse opp dren fra utsiden. Det er ikke s vanskelig. Du trenger bare en mynt eller noe som passer, for vri rundt. Mens jeg sitter p do, m jeg da holde igjen dren. Jeg ble rasende. S nr jeg kom ut, s spurte jeg hva som feilte henne. Hun gikk selv p do, og jeg hentet en vakt. Hun ble kastet ut fra utestedet. Dette har skjedd et par ganger, og det er litt frustrerende. Derfor er jeg ikke s veldig glad i g ut p byn, srlig p dansesteder. Foretrekker puber i stedet, der skjer slikt aldri. 

Selvom en jente har kort hr, s betyr det ikke at man er en gutt. 

 

Peace out fra en med ndelig AIDS. 




Hygge-seminar

N har tiden gtt fort! Denne uken her, har vrt varm og lang. Solen har steiket, og jeg har hatt skoledag til rundt kl 16. Det merkes i slutten av uken. Det skal sies at vi har hatt det ganske sosialt denne uken, og at vi derfor har blitt sent ferdig. Vi har vrt p kino, hatt piknik, pizza og kakekos med quiz. S det har jo p mange mter vrt ganske chill. Og med tanke p at jeg har klart best bibelprven, s var det enda mer digg! 

N har vi ftt oppgaver som vi skal levere inn, og jeg har s vidt begynt litt med prve f tankene til bli ord og setninger. S fr det bare g som det gr. 

P MF s er jeg pen om min legning, og at det har vrt mye sol og varme, gjr jo at jeg viser tydelig mine tatoveringer, blandt annet da den ene som er av to symboler for kvinner. Jeg gr ikke rundt roper at jeg er lesbisk, men spr man, s fr du svar. S jeg kommer jo litt ut av skapet hver dag. Men det gr jo ganske s greit. 

I dag under hygge-seminaret, s snakket vi litt og ble kjent. Og de fleste har ftt med seg at jeg har en blogg, og at bloggnavnet er "skeivepresten". Jeg er bde og komfortabel med snakke om det. Fordi jeg vet at det er veldig mange meninger, og det respekterer jeg, men det jo dette med personangrep og nettroll. Ja, jeg har ftt noen uhyggelige meldinger, men jeg har valgt ikke fokusere s mye p dem. 

Nr jeg da satt p hygge-seminaret og seminarlederen som jeg hadde p min side og fikk med seg dette med bloggen og navnet p bloggen. Da ble jeg fort litt i den situasjonen at jeg ikke visste hva hun tenkte om det. Det at jeg er skeiv og skal bli prest. S da er jeg alltid litt forsiktig. Jeg synes det er litt synd at det er s "tabu". Jeg prver jo vre s pen jeg kan rundt det, men en ting er nr jeg ikke er p skolen vs nr jeg er p skolen. Selvom jeg ikke har opplevd noe negativt, det skal nevnes! Selvom jeg vet at det finnes ulike meninger om akkurat dette. 

Etter jeg hadde fortalt litt hva jeg skriver om her, og det at det er litt tabu vre pen LHBT-person og kristen, s virket hun fortsatt ganske cool og jeg ble spurt om vre med gi nattverd i gudstjenesten, s da ble jeg egentlig ganske glad! Da kan jeg jo sprre deg som leser - hvorfor gr jeg rundt med den flelsen av at jeg m vre "forsiktig" med si hvem jeg er til andre, kanskje srlig kristne? Jeg skjnner at folk har meninger om det, og har et syn p det, men nr jeg fr meldinger som at "Gud skapte skapte mann og kvinne for hverandre. Du er et mislykket produkt". Det er jo rett og slett diskriminering og hat. Det er derfor jeg er litt forsiktig med vre helt pen p skolen. Men det betyr ikke at jeg velger gjemme meg selv. Jeg lever livet, jeg har ftt venner og jeg har det ganske fint p skolen. 

 

Avslutter med en hane som gikk utenfor AUD2 i gr. Det var jo en spesiell ting. 



 




Student + mat + konomi = ? (del 2)

Dette blogginnlegget gr til mine kjre medstudenter og andre studenter.  Til folk med mye penger og med lite penger. 

Ja, her kommer del 2! Du s p det andre innlegget hvor mye jeg fikk for billig penge. 



Her ser du at jeg har to svre poteter! De kalles for bakepotet. Jeg skal ha de til middag i dag. Jeg har vrt p jobb, s da er det litt greit ta noe enkelt. Dette er ogs en rett som tar litt tid lage, men den lager seg selv. S i mellomtiden kan man dusje, lese, henge p facebook eller spille Pokemn i en times tid. 

Du gjr: 



Forvarm ovnen til 200 grader

Stikk sm hull i poteten med en gaffel (ikke overdriv da.) 

Pakk poteten inn i folie og legg det p rist eller plate i ovnen i ca 1 time



 

Nr det har gtt en time, ta den ut, trykk litt p den, men forsiktig, den er varm. Hvis den gir etter, s er den ferdig. 

Lag et snitt i poteten, ta tak i den, og klem til. Da pner den seg fin og flott. 

 

Hva kan du ha i poteten? Du kan ha smr, du kan ha kryddersmr du har laget selv /kjpt. Du kan ha mais, rmme, skinke, du kan ha det du vil! Ingenting stopper deg! 



 

Selv har jeg litt mais, rmme, fetaost, pesto og kylling. 
Sist innlegg hadde jeg kyllingsuppe, og da kjpte jeg en hel kylling. I dag bruker jeg den andre halvdelen til potetene. Jeg river det opp i mindre biter, tilsetter en god desj med pesto. Dette passer fint sammen med bde mais, rmme og feta. Har jo tross alt to poteter, s her kan vi mikse litt. 

Lag alt klart p forhnd, rett etter at du har tatt poteten i ovnen. Da fles timen kanskje litt kortere? :) 

 



 

Hper det smaker!

 




Student + mat + konomi = ?

Dette blogginnlegget gr til mine kjre medstudenter og andre studenter.  Til folk med mye penger og med lite penger. 

Det trenger ikke vre dyrt lage mat. I dag var jeg en tur p Grnland og handlet p en av mine favorittbutikker der. Den er stor, de har mye utvalg, det er alltid trukket frem i butikken og det er alltid sykt med folk der. De har et helt utrolig utvalg p frukt og grnnsaker, og det er til halve prisen av det du fr i andre vanlige daglivarebutikker. 

Jeg gikk litt amok selv, og tenkte nr jeg kom til kassen, shitpomfritt, dette blir sikkert svindyrt! 
Damen i kassen sa "160,-". Det tok litt tid fr jeg hrte hun sa 160. Det hadde lett blitt 260 p dagligvare. 

 


Totalpris: 160,-
 

Her har jeg ftt kjpt meg kokkosmelk, hakkede tomater p boks, tre store og fine gullk, to digre bakepotet, minimajs, en god hndfull med sopp, gode og deilige grnne paprika fra tyrkia, mais, egg, ingefr, gulrot, brokkoli, avocado og litt pasta. Ja, hva skal man lage med dette? 

Jeg mtte ha litt proteiner, s da gikk jeg p meny og kjpte det billigste jeg fant. 


Totaltpris: 145,-
 

Alt er firstprice av hovedproteiner. 
Jeg lagde i dag en kyllingsuppe som jeg elsker.  Og du skal f oppskriften av meg. Jeg skal legge ut litt oppskrifter underveis, litt tips og triks, slik at man kan spare noen kroner, s har man kanskje rd til en ekstra l p byen i stedet. 

 

Kyllingsuppe ala Trude.  (dette er en stor porsjon, s du kan ha litt rester og fryse ned) 

1/2 halv grillet kylling

3 grnne paprika (Kan ogs vre rde). Jeg liker de fra tyrkia best, de er mer crunshy og inneholder litt mer vann. 

1/2 gullk 

En bit ingefr

1 boks kokosmelk

1-2 hvitlksfedd

1 ts curry paste

x-antall drper med Tabasco

Salt, pepper, karri og annet digg krydder


Det du gjr: 

Kutt paprika og lk i biter. Fres dette i litt olje. 
 



 

Tilsett litt vann, nok til at det dekker paprika og lk, og litt til. Ta det p yensyn, vg prv deg frem. 


(for de som ikke trr prve seg frem)

Hvis du har grnnsaksbulljong, kan du hive dette oppi. En bit holder. La dette koke seg litt sammen

Tilsett kokosmelk og skru ned varmen.  Etter du har tilsatt kokosmelk, s tilsetter du resten. 

Ikke press eller kutt hvitlksfeddet, men ta knivbladet og press den i stykker. Da fr du mest saft ut. 

Jeg er glad i sopp, s jeg hadde litt champinong oppi, men det er helt valgfritt. 

Nr du da har tilsatt alt, s smaker du til med Tabasco, curry paste og krydder.  Til slutt legger du i kyllingen. Dette skal st p svak varme (snn 1-2 p komfyren), og smputre for seg selv. I mellomtiden kan du rydde rommet ditt, vaske din del av kollektivet, eller lese pensumet. Jo lengre den str, jo bedre blir den. Jeg pleier la den st putre i ca en time. 
Hvis du har tillatt deg selv ha den luksusen som heter BRD, s er det godt med brd og litt smr p. 
Og husk, det du ikke spiser opp, kan du ta i en boks. Men vent til suppen er kald, for ellers blir maten delagt nr du tar varm mat inn i kjleskapet. Og ikke er det bra for kjleskapet. Du kan ogs fryse dette. 

 

Alt i alt kostet dette meg ca 56kr og jeg spiste to gode skler for meg selv og har 2 bokser i frysen og en i kjleskapet. Det trenger ikke vre dyrt. Og resten av grnnsakene kan jeg bruke videre neste uke. 

 Hper det smaker! 




Bibelprve

I dag har vi hatt den "store bibelprven". Og det gikk som det gikk! Jeg vet rlig talt ikke hvordan det gikk for min del.

BJ90EX5DhUk

Dette bildet er tatt i forkant av prven


Det har gtt mye i lesing til denne bibelprven, og n er det oversttt. N venter man egentlig bare p resultatet. For de av dere som lurer p hva denne prven er, s er det den som avgjr om man kan f mappevudering eller m ta enkeltemne-eksamen. 

Besttt = Mappevudering

Ikke besttt = enkelt emne.

 

Etter prven dro vi til to mosker i Oslo, World Islamic Mission (WIM) og Islamic Cultural Center (ICC). Begge deler var en fantastisk flott opplevelse. Hos WIM fikk vi se flott arkitektur og flotte detaljer inne i moskeen, vi hrte mye om kulturen, om hva de forskjellige tingene betydde. 
Hos ICC hrte vi litt mer om det vre muslim i Norge. Og vi fikk hre mye bra, noe sjokkerende og noe som tyder p at Norge har vrt litt i utvikling siste 20 rene nr det kommer til annen etisk bakgrunn og religion. Noe av det jeg syns var dritkult, var at hun ene jeg har blitt kjent med p MF, som er helt fantastisk kul, hun var i ICC. Det var helt fantastisk, DU er helt fantastisk! 

Jeg syntes det var gy og spennende beske moskene og flte at jeg lrte noe, fikk sett ting fra et annet ststed, og det er viktig ta med seg videre i livet. Jeg mener absolutt dette var en tur som er bra ha i "bagasjen" med seg videre i livet.


WIM

N som denne prven er over, s er det n vi fler at vi frst er i gang. Vi fikk beskjed om dra spise kebab, s da dro vi en gjeng p ca 15 stk for spise kebab. Det ble brtt k der kan man si!


Kebab-middag p Grnland

 

S n er vi klar for fortsette hverdagen! 




Les mer i arkivet Januar 2019 Desember 2018 Juni 2018


Hei! Denne bloggen handler om vre bde skeiv og kristen - og det skulle bli prest.

For kontakt:
trudechristina@gmail.com