Stryke = Styrke ?

Jeg har et spørsmål – Er det ingen som stryker på høyere utdanning? Grunnen til at jeg spør, er at ingen snakker om det. Er det flaut å stryke, er det pinlig, føler man seg ikke bra nok? Føler man at man har sviktet, og hvem har man sviktet? 

Jeg har strøket på eksamen. To ganger faktisk! Første gangen jeg strøk, så følte jeg meg helt knust. Det var ikke greit, og det var jeg følte at nå kan jeg egentlig bare tømme skapet mitt på dagen for nå var min tid på MF over. Jeg sa det til noen at jeg strøk, og responsen jeg fikk, var støttende, og hjelpende. Alle ville hjelpe til. Vi er på mange måter alene i studiet, men samtidig er vi på samme lag og vi ønsker at alle skal bestå. Hvorfor har det da blitt en ukultur å ikke si at man har strøket? 
Når jeg strøk på den andre eksamen, så var jeg åpen om det fra første sekund. Jeg fikk låne notater, jeg gikk rundt i gangene og sa at jeg hadde strøket. På statistikken så jeg at det var flere enn meg, men jeg fant de ikke. De var rett og slett ikke å oppdrive. Til slutt var det en som kom til meg og sa “jeg og strøk!” 

“Flink pike” og “Generasjon perfeksjon” har tatt veldig over, og det merkes godt. Det er lov å stryke på en eksamen, og man får en mulighet til å lese igjen, og prøve en gang til. Skolene vil jo at man skal klare det, og dine medstudenter vil også at du skal klare det! Hvis du ikke får en A, men en C, så er det ikke verdens undergang. Det er ikke verdens undergang å få F, eller “ikke bestått”. Det kan være alle mulige grunner til at man stryker på eksamen, men det du skal vite, er at DU er ikke karakteren din. Det er bare en bokstavkarakter som settes for å måle det du kunne de 4-6 timene den dagen eksamen var

I en statistikk for strykprosenten i høyere utdanning er det 7,91% i 2016 og 7,63% i 2017 stryk. Dette er sammenlagt over ulike utdanningsinstitusjoner i Norge- men man hører aldri om de som stryker. Det å gå rundt på sin egen skole, og føle at man er den eneste som annonserer at man har strøket – det er ikke fordi jeg er så veldig stolt over det, men heller det faktum at jeg vil finne de andre som strøk, så man kan gå sammen, lese sammen og finne ut hvor og hva som gjorde oss svake på den eksamen. 

Jeg vil fjerne dette merkelige tabuet, om man kan kalle det det, for å stryke på høyere utdanning slik at vi kan heller styrke hverandre, i stedet for at man trykker seg selv lengre ned enn nødvendig. Det er ingenting som er umulig – det umulige tar bare litt lengre tid å løse.

 

Hjelp meg å fjerne et unødvendig tabu i generasjon perfeksjon! 

Vinterfestivalen


Vinterfestivalprest
 

Jeg har vært på Vinterfestivalen på Voss, som arrangeres hvert år i regi av Bjørgvin KFUK-KFUM. Dette er noe jeg har vært med på i mange år, som deltager, leder og i komitè. I år derimot, da fikk jeg lov til å være med som festivalprest! Sammen med Ingrid, som er prest.  Det var en ny posisjon for me og jeg har ikke gjort noe lignende før, i samme skala.  
Vi hadde kveldsavslutting sammen fredag og lørdag og gudstjenesten sammen på søndagen. Lørdag formiddag hadde jeg “Trudes Bibel – minutt for minutt”. 

Temaet for festivalen var “Vær deg selv – og stå opp for andre”. 

Så på lørdagen under “Trudes Bibel minutt for minutt” så snakket jeg om det å stå opp for andre, og hvordan det føles. Den følelsen å stå opp for en annen person, er utrolig bra, og tenk hvordan den andre har det, den som har blitt stått opp for! Den vil sette så utrolig pris på det! Og hvordan kan man stå opp for andre på festival? Jo, via global-løp og marked. 

Jeg leste fra Bibelen, 2. Kor, 9,7-9 

“Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
 så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
 ja, har overflod til all god gjerning.
 For det står skrevet:
           Han strødde ut og ga til de fattige,
           hans rettferd skal alltid vare.

I tillegg sa jeg at jeg skulle skinne håret hvis vi fikk inn ove 30 000kr! Og gjett! De fantastiske deltagerene på Voss samlet inn over 55 000kr! Det er helt vilt mye penger! 

BQaaZ7uDEtK

Her ryker håret! Hvis du vil se klippet, så kan du se det på instagram.com/trudechristina
 


Sabina gir meg en flott hårklipp!
 

Men før jeg klippet meg, så fikk jeg være med på gudstjeneste, min første gudstjeneste. Det er litt nervepirrende å ta sin første gudstjeneste på vinterfestivalen, for rundtom 500 mennesker, det skal sies! 

Foto: Jonas Duus

Foto: Jonas Duus

Foto: Jonas Duus

 

 

Det skal sies – jeg føler meg hjemme på teologistudiet! Og jeg gleder meg til de neste årene, hvor jeg skal lære så mye mer!

Jeg synder så lenge jeg puster.

Jeg har i mitt liv møtt noe motstand fordi jeg er homofil/skeiv/lesbisk og kristen. Det har vært veldig varierende grad. Noen ganger har det vært at folk har vært uenig med meg pga min tro og noen ganger pga min seksualitet og andre ganger bare generelt for begge deler. 

Jeg har møtt folk som skal slå meg ned på byn, fordi jeg er lesbisk. Jeg har møtt folk som mener at det er ennå ikke for sent til å ta i mot Guds nåde og bli frelst fra min synd. 

Og denne uken møtte jeg en som sa at for hver gang jeg puster – så synder jeg. 
Da ble jeg bare helt paff og og først veldig sint. Hva skal man si til slikt? Skal man svare? Det er veldig lett å svare i frustrasjon, men man blir jo kanskje veldig sint og sier alle de feile tingene og ender opp med å si noe helt annet enn man bør si, og tenker etter på “åh, jeg skulle ha sagt…” 

Jeg har lest masse kommentarer på Facebook etter den nye vigselslitrugien, om folk som melder seg ut, prester som slutter, andre som er overlykkelige. 
Og jeg kjenner litt på enkelte av disse kommentarene som er på Facebook, det å sitte å lese det, at enkelte mennesker ønsker meg så lite velkommen i kirken, i Den Norske Kirke, som jeg også er medlem av og en dag vil jobbe i, det syns jeg er synd. Jeg syns synd i de menneskene som tror at Gud elsker bare dem og at “vi”, vi som er i LHBTQ miljøet, vi er feil, vi er et resultat av arvesynden, vi er mislykket som mennesker, vi er mindre verdt. Vi er ikke verdifulle, i Guds øyne. Det er det mange som skriver. 

Men hvem har gitt deg rett til å dømme meg? Du kjenner meg ikke. Du vet ikke hvem jeg er. Du vet hvem jeg liker, og at jeg liker en av samme kjønn. Men slapp av, det vet Gud og, fordi han har skapt meg i sitt bilde, akkurat som han skapte deg også. 

Jeg ønsker å respektere deg, men det er vanskelig, når du ikke kan akseptere meg.

Synder jeg hver gang jeg puster? 

 – Nei. Jeg lever hver gang jeg puster. Og Han vet det.

Hygge-seminar

Nå har tiden gått fort! Denne uken her, har vært varm og lang. Solen har steiket, og jeg har hatt skoledag til rundt kl 16. Det merkes i slutten av uken. Det skal sies at vi har hatt det ganske sosialt denne uken, og at vi derfor har blitt sent ferdig. Vi har vært på kino, hatt piknik, pizza og kakekos med quiz. Så det har jo på mange måter vært ganske chill. Og med tanke på at jeg har klart å bestå bibelprøven, så var det enda mer digg! 

Nå har vi fått oppgaver som vi skal levere inn, og jeg har så vidt begynt litt med å prøve å få tankene til å bli ord og setninger. Så får det bare gå som det går. 

På MF så er jeg åpen om min legning, og at det har vært mye sol og varme, gjør jo at jeg viser tydelig mine tatoveringer, blandt annet da den ene som er av to symboler for kvinner. Jeg går ikke rundt å roper at jeg er lesbisk, men spør man, så får du svar. Så jeg kommer jo litt ut av skapet hver dag. Men det går jo ganske så greit. 

I dag under hygge-seminaret, så snakket vi litt og ble kjent. Og de fleste har fått med seg at jeg har en blogg, og at bloggnavnet er “skeivepresten”. Jeg er både og komfortabel med å snakke om det. Fordi jeg vet at det er veldig mange meninger, og det respekterer jeg, men det jo dette med personangrep og nettroll. Ja, jeg har fått noen uhyggelige meldinger, men jeg har valgt å ikke fokusere så mye på dem. 

Når jeg da satt på hygge-seminaret og seminarlederen som jeg hadde på min side og fikk med seg dette med bloggen og navnet på bloggen. Da ble jeg fort litt i den situasjonen at jeg ikke visste hva hun tenkte om det. Det at jeg er skeiv og skal bli prest. Så da er jeg alltid litt forsiktig. Jeg synes det er litt synd at det er så “tabu”. Jeg prøver jo å være så åpen jeg kan rundt det, men en ting er når jeg ikke er på skolen vs når jeg er på skolen. Selvom jeg ikke har opplevd noe negativt, det skal nevnes! Selvom jeg vet at det finnes ulike meninger om akkurat dette. 

Etter jeg hadde fortalt litt hva jeg skriver om her, og det at det er litt tabu å være åpen LHBT-person og kristen, så virket hun fortsatt ganske cool og jeg ble spurt om å være med å gi nattverd i gudstjenesten, så da ble jeg egentlig ganske glad! Da kan jeg jo spørre deg som leser – hvorfor går jeg rundt med den følelsen av at jeg må være “forsiktig” med å si hvem jeg er til andre, kanskje særlig kristne? Jeg skjønner at folk har meninger om det, og har et syn på det, men når jeg får meldinger som at “Gud skapte skapte mann og kvinne for hverandre. Du er et mislykket produkt”. Det er jo rett og slett diskriminering og hat. Det er derfor jeg er litt forsiktig med å være helt åpen på skolen. Men det betyr ikke at jeg velger å gjemme meg selv. Jeg lever livet, jeg har fått venner og jeg har det ganske fint på skolen. 

 

Avslutter med en hane som gikk utenfor AUD2 i går. Det var jo en spesiell ting. 

 

Bibelprøve

I dag har vi hatt den “store bibelprøven”. Og det gikk som det gikk! Jeg vet ærlig talt ikke hvordan det gikk for min del.

BJ90EX5DhUk

Dette bildet er tatt i forkant av prøven

Det har gått mye i lesing til denne bibelprøven, og nå er det overstått. Nå venter man egentlig bare på resultatet. For de av dere som lurer på hva denne prøven er, så er det den som avgjør om man kan få mappevudering eller må ta enkeltemne-eksamen. 

Bestått = Mappevudering

Ikke bestått = enkelt emne.

 

Etter prøven dro vi til to moskeèr i Oslo, World Islamic Mission (WIM) og Islamic Cultural Center (ICC). Begge deler var en fantastisk flott opplevelse. Hos WIM fikk vi se flott arkitektur og flotte detaljer inne i moskeen, vi hørte mye om kulturen, om hva de forskjellige tingene betydde. 
Hos ICC hørte vi litt mer om det å være muslim i Norge. Og vi fikk høre mye bra, noe sjokkerende og noe som tyder på at Norge har vært litt i utvikling siste 20 årene når det kommer til annen etisk bakgrunn og religion. Noe av det jeg syns var dritkult, var at hun ene jeg har blitt kjent med på MF, som er helt fantastisk kul, hun var i ICC. Det var helt fantastisk, DU er helt fantastisk! 

Jeg syntes det var gøy og spennende å besøke moskeène og følte at jeg lærte noe, fikk sett ting fra et annet ståsted, og det er viktig å ta med seg videre i livet. Jeg mener absolutt dette var en tur som er bra å ha i “bagasjen” med seg videre i livet.


WIM

Nå som denne prøven er over, så er det nå vi føler at vi først er i gang. Vi fikk beskjed om å dra å spise kebab, så da dro vi en gjeng på ca 15 stk for å spise kebab. Det ble brått kø der kan man si!


Kebab-middag på Grønland

 

Så nå er vi klar for å fortsette hverdagen! 

Uken som gikk

Denne uken som har gått, egentlig gått til lesing av bibel og jobbe med oppgaver. Den store bibelkunnskapsprøven er mandag 5 sept, og det må pugges en hel del. Og når jeg sier “lesing av bibel”, så må jeg ta meg litt i nakken. Vi sitter ikke å leser side opp og side ned, pugger hver ord, fordi det har vi IKKE tid til. Det vi gjør, er at vi har oppgaver, slår opp i bibelen, ser på overskrifter, og finner det vi er ute etter. Vi sitter i kollokvier, alene, hjemme, over alt og vi spør og maser på hverandre.Men nå er jeg ferdig med NT og på mandag skal jeg fortsette med GT. Så må jeg bli ferdig med det til helgen igjen, for da er det egentlig bare er pugging av svarene. Det skal nevnes at:

På mandag hadde vi semesteråpning – Da fikk vi wienerbrød.

På torsdag hadde vi litt tid i mellom ting på planen, så da satt vi å leste. En hyggelig prest som prøvde å få folk til å søke jobber i nord, bare gav meg en hel pizza! Det var digg det! Også etterpå var det på kaffe/te besøk med wienerbrød på kontoret til en av de ansatte. Meget god torsdag. 

På fredag hadde vi ingen undervisning, så da satt en del på skolen for å gjøre seg ferdig med NT. Da fikk vi studentpakken. Så denne uken har vært ganske bra. 

Oppsumering: Jobb hardt, få mat. #livetpåmf

Søndagene mine vil bli mye prioritert for Kompis. Det er den dagen i uken jeg virkelig kan slite han ut!

I dag har jeg vært på en skikkelig go`tur! Jeg gikk til Sognsvann, og deretter til Ulevållseter, og videre til Nordmarkkapellet. Alt da hadde jeg lagt fra meg ca 1,5 mil.  

I Kapellet har jeg ikke vært før, men det var veldig deilig å kunne sette seg ned og slappe litt av. I området rundt plukket jeg blåbær, før jeg trasket meg videre. På vei sørover igjen, så gikk jeg via Tryvann før jeg kom til Frognerseteren. Det ble totalt en tur på 23 km, altså, 2,3 mil! Er meget fornøyd. 

Her er veien jeg gikk. Den lille blå prikken, der bor jeg

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kompis på tur 

 

Avsluttningsvis legger jeg ved bildet fra Instagram og ønsker alle en fin uke. 

BJqU3PqDs7H

“Alltid har jeg Herren framfor meg. Han er ved in høyre side. Jeg skal aldri vakle. Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slå seg til ro.” (Sal. 16,8-9)
 

 

MENIGHETSFAKULTETET


 

 

 

MF – Menighetsfakultet. Ja, da er vi igang dere! 

Første skoledag, du kommer på skolen, du er alene… hvertfall med deg selv. Det står 150 samfunnsfagelever rundt deg, og alle du snakker med er enten lektor eller samfunnsfag. Du tenker “Hvor er de 31 andre Profesjonstudentene? Er jeg kommet på feil dag?” Nei, jeg kom riktig dag. De bar bare svært godt gjemt bort. 
Så fikk jeg en mappe, måtte leite etter gruppe tolv.  Jeg fant dem, og en liten gjeng, som etterhvert ble større.  Jeg tror jeg telte at vi var omkring 5 jenter inkl. meg selv.  (Og vi er 32 stk, så er en del gutter). Vi ble satt sammen med de som skal ta Bachelor i teologi, som var rundt 5-6 stk, hvorav en jente. 

Du får masse informasjon, mye inntrykk, før du blir kastet ut i forskjellige leker og utfordringer på skolen, som ble kalt for #CAMPMF16. Det er bare til å søke det opp på instagram. 
Så kommer du hjem, og er ganske sliten i hodet, men du tenker – Fett, jeg er klar for å komme tilbake i morgen.

Dag 2

består kanskje av enda mer info. På ettermiddag/kveld samlet vi oss i Frognerparken for grilling, før vi gikk videre på glowparty i Oslo. Det var da jeg følte jeg ble skikkelig bedre kjent med folk. Hos MF spiller det ingen rolle om du drikker på kveldene, eller om du ikke drikker. Det er helt greit å bare være seg selv, og det digger jeg. Det gjør alt så mye lettere til å kunne senke skuldrene og blir kanskje lettere kjent med dem rundt seg. Så etter byturen, så var det hjem, og jeg tenkte – Jeg har vært heldig, jeg har fått en knall gjeng å henge med! 

Dag 3 

I dag har vi hatt våre første forelesninger, i GT og NT (gamle testamentet og nye testamentet heretter). Har godt inntrykk av lærerene, og opplegget. Vi begynte med en bibelquiz som var grei åpning. Etter forelesning måtte jeg snike meg hjemmom for å være med Kompis, han må ikke bli helt glemt her. Mens resten av gruppen tok selfier på forskjellige kjente steder, så slappet vi av hjemme, før vi møtte gjengen ved Sognsvann for grilling. Der fikk Kompis bli med, og han stortriveds med masse oppmerksomhet. Fikk til og med en pølse. 

 

På første dagen, hadde vi et lite show med MFs podcastradio “Brød, Vin og Sirkus” som hadde en live-sending. Har hørt på de andre podcastene, og det er morsomt, må ta litt med en klype salt. Det kan minne litt på RR (Radio Resepsjonen fra P3/P13) De snakker blandt annet om KFUK-KFUM, da måtte jeg le litt her og der, fordi jeg tok poengene, og husk, ta litt med en klype salt. 

Brød, Vin og Sirkus kan høres her

Så kort oppsummert, jeg er veldig fornøyd med gjengen jeg skal studere med. Jeg gleder meg!