En av planene mine dette året er å trene mer. Så da begynner man å undersøke litt, lage noen program, og prøve å finne litt motivasjon. Jeg har sett at Vegard Harm og Funkygine også kjent som Jørgine trene sammen i 10 måneder på VGTV.
Og gjett om jeg fikk motivasjon! Jeg så hvordan han ville, hvordan han ønsket, hvordan han virkelig virkelig pushet seg hardt, jeg så hvordan Jørgine pushet og jeg så resultatene underveis. Jeg så at det fungerte, og det ga meg masse motivasjon! Jeg kan virkelig anbefale å se det, fordi det var latter, og jeg kjente jeg ble stolt. Av en person jeg ikke kjenner en gang, men jeg ble oppriktig glad!
Som noen vet, så går jeg allerede på Grete Roede, men nå skal jeg prøve meg på noen av øvelsene Vegard har måtte gå igjennom, og jeg skal push meg selv masse.
Kan også anbefale den nye videoen til Funkygine, med hjemmetrening, og andre ting hun har publisert av enkle øvelser man kan gjøre hjemme eller ute!
Kjære Jørgine, Takk for at du skriver og deler på en så enkel og fantastisk måte og gir motivasjon, og samme til deg Vegard, du har gitt meg motivasjon til å følge i dine fotspor i 2019!
JANUAR
Da begynte jeg på mitt siste halvår på Danielsen Intensiv Gymnas, hvor jeg tok opp fag for å få studiekompetanse. Det var kanskje det året hvor jeg jobbet hardest, prøvde å oppnå alt, få stå-karakterer i de fagene jeg slet mest, men ville prøve det jeg kunne.
Ellers tror jeg dette var en ganske våt måned, med mye regn.
Jeg så også Hellemyrsfolket – det var fantastisk bra!
FEBRUAR
Reiste til London med Sjømannskirken, var fantastisk gøy!
MARS
Jeg spilte en del billjard.
APRIL
Hadde bursdag! Det var kjekt..! Hadde med meg en vennegjeng og dro på bowling. Bowling er en undervudert, det er ganske gøyt! Jeg fikk masse spill og gøye ting til bursdagen. Men jeg tror en kamerat hadde laget det gøyeste av alt – drikkebonger! Med liten skrift og alt mulig. Det var skikkelig kjekt! Det var en dag jeg koste meg masse.
MAI
Jeg jobbet på 17mai og hadde eksamen
JUNI
Jeg hadde eksamen. Jeg badet også, fra båt. Det var kjekt.
Det var også Pride, det var som det er – Det er stolthet og det var fantastisk! Jeg feiret det på fjellet. Jeg hadde meg også en fantastisk tur til Lofoten for første gang i mitt liv! Det ga meg mersmak og jeg skal nok opp igjen!
JULI
Flyttet til Oslo! Jeg hadde ingen sted å bo de første 10 dagene, men jeg bodde ikke på gaten heller. Da fikk jeg bo hos Tegnehanne. Hun åpnet et vandrehjem for meg og kompis. Det var kjempepraktisk, for da kunne jeg dra på visning og begynne i jobben min. Begynte også på Spar denne månden. Det var deilig å få alt unnagjort. Så flyttet jeg videre til Bjølsen i Oslo, hvor jeg nå bor.
AUGUST
Jeg begynte for første gang på høyere utdanning, og jeg begynte på MF! Det var spennende, nytt og jeg kjente kun en som gikk der, og hun skulle ikke akkurat begynne der. Det var mange mennesker, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Mange å bli kjent med, mye som skjer. Faddertid, aktiviteter og forelesningene begynte.
(Vi syns ikke det er kjipt på MF, vi følte oss bare ikke klar for en bibelkunnskapsprøve etter 30 dager.)
SEPTEMBER
Skoletiden er godt i gang, og jeg har fått vært en del rundt i Oslo, blitt kjent med folk på skolen, jeg begynte å spille innebandy, og jeg ble kjent med folk på jobb. Nå følte jeg at jeg begynte å få meg et nettverk i Oslo, og det var godt. Jeg hadde også min gode venn Kristin som heller ikke bodde så langt unna. Jeg begynte å få en god rutine på skolearbeid, jobben gikk bra. Også møtte jeg en jeg den dag i dag har blitt god venn med. Vi kan kalle henne for Buddha. Hun er min nabo. Det føles godt når man får et nettverk, da er det lettere å føle tilhørighet til plassen man bor.
Ja, denne hanen var på besøk utenfor skolen.
OKTOBER
Skolearbeidet begynner for alvor. Første utkast til oppgave skal leveres. Det er forventinger, det er et press. Man gjør det beste man kan, men man mister litt motivasjon innimellom. Jeg syns at de jeg studerer med, var flinke til å hjelpe hverandre til å få motivasjonen på plass. Sjømannskirken var også innom skolen, og reklamerte for “Juleprest”-jobben deres som var offshore. Jeg måtte selvsagt søke med en gang. I denne månden, ganske tidlig, fikk jeg også jobb på skolen, som Termvakt. Da sitter du på data-stuen, passer på at folk får til å printe ut, at det er papir på plass og gjør andre småting. Det som er greit at man også får tid til å lese og jobbe med eget arbeid. Det er en jobb jeg er takknemlig for at jeg har fått.
Vi lekte tvillinger for en dag.
NOVEMBER
Når du er endelig ferdig med første oppgave, så begynner man nesten å kaste seg rundt for å rekke å begynne på neste. Du tenker på tilbakemeldingene du fikk i den første oppgaven og jobber ut i fra dette. Du skriver kanskje litt bedre på den, men samtidig, så er det to forskjellige som skal lese oppgavene og de har jo da også to forskjellige meninger om hvordan ting skal være. Jeg fikk også reise til London sammen med Sjømannskirken. Det var veldig hyggelig, og jeg ble bedre kjent med de frivillige som jobber i Sjømannskirken i London, en kirke jeg har vært i mange ganger. Min gode venn og studievenn, Karen, var så utrolig snill å passet på Kompis for meg. Det vil jeg bare få benytte sjansen til å si tusen takk for!
Dette er Karen sin måte å motivere. Det funket.
DESEMBER
Undervisning er ferdig, og det gjenstår å gjøre ferdig de oppgavene man har jobbet med i oktober og november. Også må man begynne på eksamenslesningen for fult. Det er mye jobb, både på skole og ellers, det er julegaver og julekonserter, det er mat som skal spises.
Og jeg fikk jobben som sjømannsprest, aka “juleprest”. Eksamen i seg selv gikk sånn passe tror jeg, og jeg er spent på resultatet. Etter eksamen så fikk jeg en real omgang med sykdom. Noroviruset var det som tok meg hardest og det ga meg en forsinket hjemreise til Bergen. Jeg var hjemme i ca 1 dag, før jeg måtte sitte meg på flyet, i sterk vind til Florø. Der ble jeg sittende å vente en stund før jeg fikk på meg overlevelsesdrakt og dro ut i Nordsjøen.
P3s julefrokost!
NORDSJØEN + JULAFTEN = FANTASTISK
Dette er kanskje noe av det mest spesielle jeg har gjort. Jeg har ikke angret i det hele tatt. Det var en opplevelse for livet. Det var mange hyggelige mennesker ombord, jeg prøvde å se alle, snakke med alle, noen snakket jeg gjerne med hyppigere enn andre. Det var masse god mat, det var god stemning og jeg gjorde min bit – jeg hadde juleevangeliet på julaften, og en gammel sjømannsbønn i tillegg. Den syns jeg passet fint inn, med tanke på stormen og de store bølgene som var rundt oss.
for de som ikke har hørt “Gammel Sjømannsbønn”, så finner du den helt nederst på dette innlegget.
1. Juledag holdt jeg en andakt, hvor det var ca 25-30 mennesker som kom til. Det var veldig hyggelig og jeg valgte å ta en litt avslappet stil rundt det hele. De satt i sofaen med kaffekoppen, litt kaker og godterier, mens jeg stod og snakket. Jeg fikk inntrykk av de syntes det var veldig hyggelig.
Så hadde vi forskjellige aktiviteter og bingo! Jeg vant meg både en drill og et gavekort, så jeg er storfornøyd! På julaften, på dagtid, da fikk jeg omvisning på utsiden av riggen, med orkan i kastene. Nå kan jeg krysse av på listen over ting jeg har gjort. Det stod opprinnelig ikke på listen, men jeg har ført det på. “Gått på oljerigg – på julaften – i orkan i vindkastene”.
Hvis jeg skal oppsummere året, vil jeg si den beste biten var fra omtrent juli måned.
Nå nærmer året seg slutt, og jeg tar i mot 2017 med glede!
Håper alle har hatt en god og fredelig jul og får et godt nytt år.
I år er det Røde Kors som får pengene. Og hva går pengene de samler inn til? Jo, nå skal du høre. Det går til mennesker som er preget av krig og konflikt, og i 2016 er det flere millioner mennesker det er snakk om. Du kan ikke unngå å ikke ha hørt om alt som skjer i verden i dag.
Det man trenger for å leve er mat, rent vann, medisiner og trygghet.
Jeg mener at alle mennesker bør ha en rett til å få alle de tingene.
RødeKors er der, og gir folk vann, mat, trygghet, medisiner, klær, ulltepper, og andre livsviktige ting. De er med på å bygge opp sanitære forhold, lære opp frivillige som kan være med å bidra.
Det er krig og kriseområde i Syria, Sør-Sudan,Libanon, Afghanistan, Somalia, Myanmar, Mellom-Amerika -> El Salvador, Honduras, Guatemala. Det går også litt til flyktninger som er kommet til Norge, slik at de kan få den hjelpen de trenger.
Hva kan du gjøre? Du kan gå med bøsse! Du kan registrere deg HER!
Du kan følge med på P3.no, hvor de skal holde P3-Aksjonen. Det legges ut forskjellige ting til akusjonering.
TV-Aksjonen finner sted neste søndag, 23. Oktober.
Ta godt i mot bøssebærerene, ta gjerne ut kontanter og last ned VIPPS fra DnB.
Samtidig vil jeg legge ved Tegnehanne sin auksjon, kan begynne å by alt nå!
Det har vært litt lite oppdatering nå i det siste, det skal nevnes. Men det har vært mye siste tiden.
Med studiet har vi vært en tur i Tønsberg, besøkte Tunsberg Bispedømme. Resultatet av det var at kanskje 90% ville ha praksis der! Og jeg var en av dem, men litt lengre nede på listen. Jeg er litt fan av Nord-Norge. Turen i seg selv var veldig bra, vi ble bedre kjent, vi lekte en hel del, teaterleker. Lekene hadde fokus som tema. Hvor vi skal samarbeide, gi hverandre full oppmerksomhet, samtidig som vi skulle tørre å avbryte. Overnattet på Tønsberg Vandrehjem, en utrolig koselig plass! Hvis du skal til Tønsberg, overnatt der. Det føltes ut som vi var der i 3-4 dager, men vi var der bare mandag-tirsdag. Det var intensivt, men veldig kjekt!
Så i nyere tid; Da har jeg vært så heldig at jeg fikk holde en tale på vegne av Sjømannskirken, på Ungdommens Kirkemøte. Jeg var der bare første dagen, hadde en Stand med Sjømannskirken, møtte folk jeg kjenner og ikke kjenner. Vi fikk utrolig god mat, middag med utsikt var det også! Under middagen ble vi utfordret til å sitte med folk vi ikke kjenner, og det er en utfordring jeg tar på strak arm. Da møtte jeg en veldig hyggelig dame fra Stavanger, som jobber på den relativt nye skolen som heter VID. Det er skoler som har eksistert lengre, men har blitt fusjonert sammen til en skole med et felles navn. Det var veldig givende og nyttig for både meg og henne å prate sammen om VID og MF.
Men rett før middagen på Ungdommens Kirkemøte ble jeg invitert til London! Med sjømannskirken. De skal ha leir, og mangler husmor. Nå har jeg vært på 5 leirer i London totalt, og legger ikke skjul på at jeg synes de leirene er fantastiske. Som husmor skal jeg ikke ha konfirmanter, men jeg skal stå for måltidene og litt andre praktiske småting. Så det blir min andre tur til London i år, og den finner sted i November. Håper jeg får være med flere ganger.
For de som ikke ha vært innom Sjømannskirken i London anbefaler jeg å ta turen, særlig hvis du bor i London og/eller rundt.
Ellers merkes det at høsten er på vei i hovedstaden, det er tidligere mørkt, det er frost på gresset om morningen, det er kald og frisk høstpust på kvelden!
Nynazistene holder «treningsleir» i Telemark. Der planlegger de å «knuse homolobbyen»
FRI bekymrer seg over høyreekstreme grupper.
Jeg satt lørdagskveld og hygget meg med litt netflix og slappet av etter en lang uke. Da jeg da ser denne overskriften på facebook. Høyreekstreme grupper som vil knuse homolobbyen.
I følge deres egen nettside, som jeg er litt usikker på om jeg skal publisere her, ettersom at da får de flere klikk på hjemmesiden, men samtidig vil dere bli informerte om det.
I magasinet deres står det blandt annet
“For nasjonalsosialister finnes det kun en sannhet: Naturens lover, og alt som ikke er i fullstendig overensstemmelse med denne sannhet, er absolutt 100 prosent feil! “
Det nevnes også at kristendommen som religion, er for tapere og drømmere som ikke kan klare livets utfordringer.
“Uansett hvilken synsvinkel man ser det fra, så representerer kristendommen en pervers og misantropisk innstilling til livet, som ikke under noen som helst sammenheng kan tolereres i et sunt samfunn. For å gå rett på sak, kristendommen utgjør en form for åndelig AIDS”
Så da har jeg en åndelig AIDS i følge dem.
“Det er med stolthet at jeg kan meddele at Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge til neste sommer, midt i pride-festivalenes høysesong. Vi vil arrangere en demonstrasjon i en norsk storby under parolen «Knus homolobbyen!”, uttalte bevegelsens leder Haakon Forwald, ifølge frihetskamp.net.” Skriver TelemarksAvisen.
(Der fikk dere nettsiden)
Så jeg kjenner jo litt på den. Det at de skal “knuse homolobbyen”. Og at jeg har en åndelig AIDS.
For noen år siden var jeg på et utested i Bergen. Når jeg skulle gå derfra, var det en random voksen mann, litt stor mann, som kom bort til meg og spurte om jeg var lesbisk.
Jeg merket med en gang at her var det noe muffins. Jeg spurte hva han hadde med det å gjøre.
så svarte han bare at han hatet alle homofile, og ville knuse dem. Så begynte jeg bare å gå, og han følgte etter meg. Heldigvis for min del, så kom det en politibil rundt hjørnet, og jeg begynte å rope. De så dette og kom mot meg. Jeg fortalte dem hva som skjedde og mannen som gikk etter meg løp i motsatt retning. De ga meg skyss til hvor jeg skulle ta bussen hjem fra.
Noe annet jeg også kom på da, var den stadige forvirringen av mitt kjønn. Jeg syns jeg har et relativt feminin ansikt og former. Men det har skjedd at dette er blitt tolket feil.
Nylig var når vi var på besøk hos en moské i Oslo. En søt liten eldre mann sa at kvinner kunne sette skoene til venstre, menn til høyre. Jeg gikk mot venstre, og han ropte dette noen ganger til, veldig høyt og så mot meg. Jeg svarte bare med at “Ja, kvinner venstre.. så derfor går jeg hit”. Han ble litt stille og sa “Jaja, man kan ta feil”. Etter det så hadde vi ikke noe øyekontakt lengre. Folk som fikk med seg dette var litt usikker på hva de skulle si. Og det forstår jeg, men ikke få panikk, det er ikke første gangen og heller ikke verdens undergang 🙂
En annen gang, da gikk jeg på do på et utested. Det var litt kø. Så når jeg endelig kom inn, var det en høy blond jente, med kanskje alt for dyp utrigning med pushup-bh som sa ” Eh, dette er faktisk en JENTEdo!” Og hun nektet å tro på at jeg var jente. Og seriøst, hvis jeg var gutt og måtte tisse, hadde jeg ikke stått i den evige lange køen, det er alltid kortere kø på guttedoen. Men uansett, jeg måtte veldig tisse og hadde ikke tid til å diskutere. Så jeg gikk på do. Når jeg sitter på do, så ser jeg at håndtaket blir tatt i, hun står og banker på doen og roper at det er en gutt der inne. Det var flere jenter der som fikk med seg hendelsen, men jeg antar de var gått, fordi ingen ville stoppe henne. Til slutt klarer hun å låse opp døren fra utsiden. Det er ikke så vanskelig. Du trenger bare en mynt eller noe som passer, for å vri rundt. Mens jeg sitter på do, må jeg da holde igjen døren. Jeg ble rasende. Så når jeg kom ut, så spurte jeg hva som feilte henne. Hun gikk selv på do, og jeg hentet en vakt. Hun ble kastet ut fra utestedet. Dette har skjedd et par ganger, og det er litt frustrerende. Derfor er jeg ikke så veldig glad i å gå ut på byn, særlig på dansesteder. Foretrekker puber i stedet, der skjer slikt aldri.
Selvom en jente har kort hår, så betyr det ikke at man er en gutt.
Og nå er jeg endelig i byen! Det tok bare ca 13 timer, inkl 1 times bomtur. Du tenker, HÆ? Hvordan kan man bruke 13 timer på å kjøre fra Bergen til Oslo ? Jo, når du kjører Nissan Leaf! Men herregud det var spennende! Var noen perioder vi trodde at vi skulle gå tom for strøm. Jeg hadde med meg en kamerat og kompis (altså, menneske og hund). Vi planla alle stoppene nøye, men det er jo stigning på fjellet, og det tar mer energi. Men vi kom oss endelig frem, og godt var det.
Jeg har aldri sovet så godt og så lenge, på en dag.
Nå er det mandag, og det er en ny dag, og visninger! Nå bor jeg hos en veldig generøs venn/bekjent som er på ferie. Vi begynte som bekjente, jeg føler nå at dette er klassifisert som venn.
Og den 20 juli, kommer det melding fra Samordna Opptak, og da kan jeg trykke på “JA”. Og jeg kan endelig begynne å se frem til å studere.
Dette kommer til å bli noen spennende år, og jeg er sykt klar! Jeg skal prøve å oppdatere så ofte jeg kan her.
Ok! Jeg har vært veldig dårlig å blogge siste tiden. Det har vært veldig mye skole og eksamenstid, som kanskje mange kan føle seg litt igjen i. Jeg ble i dag ferdig med voksenopplæring og har endelig fått studiekompetansen! Så da er jeg et stort skritt nærmere teologi-utdannelsen jeg ønsker meg. Men hva har skjedd siste tiden?
Jo! Det har vært Bergen Pride, også kjent som regnbuedagene. Det har vært fantastisk, utrolig god stemning og bra med liv.! Statsminister Erna Solberg var der også, og snakket om at hun ville ha EuroPride til Bergen i 2020! Det hadde vært så utrolig kult. Vi satt også ny paraderekord, noe som er helt fantastisk.
Jeg anbefaler folk å gå inn på BLIKK og lese mer om det der, de har skrevet mye bra fra festivalsjefen, som var Joakim Aadland – en utrolig dyktig festivalsjef om jeg får si det selv.
Jeg var med på å lage en liten andakt i nygårdsparken – hvor vi var en fin liten gjeng. Jeg snakket litt om det at man er i 2016 – og at man fortsatt opplever så mye hat, man opplever utstøtning, kanskje spesielt fra kirken og kristne miljøer.
Med festivalsjef, FRI-Leder, FRI-Hordland leder, Æretsmedlem og sist men ikke minst ordfører i Bergen Kirken på pride var også med! Her går jeg knallfornøyd og har et lurt smil.
Alle bilder er hentet fra Facebook.com/blikk
Seks dager senere, i Orlando, USA, så skjer det mest utenkelige. En mann kommer inn på et homoutested, og skyter
50 personer, dreper dem, fordi de er seg selv, fordi de ytrer sin frihet, de er ute å har det gøy, de er seg selv. Dagen før gikk jeg i en parade og var lykkelig over at jeg kunne, jeg var lykkelig av å kunne være med selv. Og når slikt skjer, i dag, ennå, kanskje enda mer spesielt er det at det skjer i USA, som har kommet så langt i den politikken. Han var etterforsket av FBI 2 ganger, og han fikk beholde våpenlisensen. Etterforsket for tilknytning til ISIS – da tenker jeg – Hvorfor fikk han ha våpen? Et av verdens største etterretningsorgan mente det var helt ok? Da kjenner jeg meg plutselig ikke helt trygg, ikke utenfor den norske grensen. Ikke ennå.
I P3morgen, som jeg hører på nesten hver eneste dag, så hører jeg Silje Nordes si hva hun følte om saken, jeg er så enig. Jeg kjente på det samme, og jeg får en klump i halsen når jeg tenker på det. Jeg anbefaler deg å se klippet under. – og skal du til Oslo og gå i Pride der, så vær stolt, vær den du er, vær tro mot deg selv – du er fantastisk slik du er. Tenk det! Og det er i Oslo vi har sjangsen for å gå for alle som ikke kan, og kanskje akkurat nå, alle ofrene og for familiene som mistet sine kjære i Orlando.
TAKK SILJE NORDNES – Du sier det mange føler. Jeg håper du får en flott pride og går for alle som ikke kan!
Jeg hadde en diskusjon med en venninne om framtiden, når man får barn og litt forskjellige ting rundt det temaet. Selv er hun humanetiker og vi er uenig om en del ting, men hovedsakelig er vi enige om at vi er uenige. Vi snakket også om hvordan det ville vært om vi hadde vært sammen og hadde barn. Når det kommer til dåp står vi ganske ulikt. Jeg ønsker å døpe barna mine i Den Norske Kirke. Om de vil konfirmere seg borgerlig eller i kirken, det kan de få velge når den tiden kommer.
Men hun sa blankt nei, hun ville ikke at de skulle bli døpt i kirken, men heller få velge når dem er konfirmanter. Etter mye frem og tilbake, og en del diskusjon, fant vi ut at vi kan gjøre et kompromiss hvis vi skulle hatt barn sammen – og det er at de blir ikke døpt, men får en humanetisk og kristen oppvekst og får like mye informasjon om begge deler, og selv gjøre seg opp en mening uten at vi skulle stå over barna og bestemme for dem. Noen vil si at jeg kanskje ga etter, men så lenge det er likhet i oppveksten om hva de får med seg, så er det greit for meg. Jeg vil gi dem et valg i det minste.
(Selvom jeg ville helst døpe.) Vi er enige om alt mulig annet, men akkurat her ble det en stopp. Men så er dette fremtiden, og i nåtiden er det ikke en gang barn i bilde.
Dette var da en diskusjon, om framtiden, hva som kommer til å skje, er det ingen som vet helt.
Hvordan lever du livet ditt som du føler er rett i forhold til din tro? Hvordan er skolegangen for å bli prest?”
Jeg fikk et spørsmål om hvordan jeg føler jeg lever rett i forhold til min tro – Jeg lever mitt daglige liv.
Står opp alt for tidlig, går en rask tur med Kompis (hunden min), etterfulgt av en rask frokost eller noe i hånden. Så drar jeg til byen og går på skole, sitter der store deler av dagen og blir mer og mer umotivert. Så drar jeg hjem, ut igjen med kompis, rydde, lage middag, gjøre lekser og være med venner.
Jeg tenker man lever slik man vil. Jeg synger ikke for maten før jeg spiser den, jeg ber heller ikke før måltid. Når jeg først er sulten, så spiser jeg som en ulv. Da har jeg ikke tid til noe annet. Når jeg ber, så er jeg en av de som ikke folder hendene, jeg ber når jeg vil og hvor jeg vil. Jeg kan sitte på bybanen, det er 32 minutters tur, man kan få bedt om mye da skal jeg si deg!
Så jeg føler jeg lever mitt liv ganske normalt jeg, som 27åring.
Skolegangen for å bli prest er et 6års studie. Da må man gå et profesjonsstudie i teologi.Det er 12 semestre, og det er litt forskjellig fra sted til sted vil jeg tro, men jeg skal da hovedsakelig studere på Menighetsfakultet i Oslo. Man har mulighet for utveksling til utlandet i løpet av de seks årene, to ganger.
Når du er ferdig utdannet har du tittelen cand.theol (Candidatus/a theologiae)
Nøyaktig hvordan studiet blir, det vet jeg ikke, så der får dere bare følge med 🙂
