Jeg hadde en diskusjon med en venninne om framtiden, når man får barn og litt forskjellige ting rundt det temaet.  Selv er hun humanetiker og vi er uenig om en del ting, men hovedsakelig er vi enige om at vi er uenige. Vi snakket også om hvordan det ville vært om vi hadde vært sammen og hadde barn. Når det kommer til dåp står vi ganske ulikt. Jeg ønsker å døpe barna mine i Den Norske Kirke. Om de vil konfirmere seg borgerlig eller i kirken, det kan de få velge når den tiden kommer. 

Men hun sa blankt nei, hun ville ikke at de skulle bli døpt i kirken, men heller få velge når dem er konfirmanter. Etter mye frem og tilbake, og en del diskusjon, fant vi ut at vi kan gjøre et kompromiss hvis vi skulle hatt barn sammen – og det er at de blir ikke døpt, men får en humanetisk og kristen oppvekst og får like mye informasjon om begge deler, og selv gjøre seg opp en mening uten at vi skulle stå over barna og bestemme for dem. Noen vil si at jeg kanskje ga etter, men så lenge det er likhet i oppveksten om hva de får med seg, så er det greit for meg. Jeg vil gi dem et valg i det minste. 

(Selvom jeg ville helst døpe.) Vi er enige om alt mulig annet, men akkurat her ble det en stopp. Men så er dette fremtiden, og i nåtiden er det ikke en gang barn i bilde. 
Dette var da en diskusjon, om framtiden, hva som kommer til å skje, er det ingen som vet helt.

Hvor står du om dåp? 

 

 

Følg den skeive prestestudenten på den rette sti!