Omtrent for 1 år siden, la jeg ut en slik annonse på finn.no

Jeg ga bort en julefrokost/julelunsj. Responsen var enorm, den var bra, og jeg fikk mye positivt tilbake. 
Det jeg merket er at det tok lang tid før noen turde å ta kontakt, og det er forståelig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde en hyggelig gutt på besøk. Vi spiste frokost og se på askepott sammen. Han fikk en liten julegave før han dro av sted til den Katolske kirken i Bergen.  Han hadde ikke råd til å reise hjem. Og jeg antar at ingen foreldre hadde råd til å kjøpe han hjem. 

Jeg kan med et varmt hjerte anbefale alle å prøve dette en gang. En gang i løpet av livet ditt, inviter ukjente hjem til deg selv. Gi de mat, omsorg, oppmerksomhet. Gi de kjærlighet. Jeg angrer ikke på at jeg selv gjorde det. 
Jeg hadde det jeg trengte. Jeg hadde et sted å bo, jeg hadde en jobb, jeg har kompis, jeg måtte riktig nok jobbe på selve julekvelden, men jeg hadde muligheten til å være med familien min dagene før og etter, og jeg så de jo samme dagen. 
Jeg valgte å peke meg spesielt inn mot unge. Unge som ikke har råd til å reise hjem, unge som kanskje syns ikke det er greit å feire jul hjemme, unge aleneforeldre som ikke har råd til all verden. Dette var mennesker jeg ville ha på besøk, dette var de jeg ville strekke ut en hånd til. 

Det tok litt tid, men jeg fikk en del respons. Jeg tror kanskje folk vegrer seg veldig til å ta kontakt. Jeg tenker at det bør man ikke. Når tilbudet kommer, ikke tenk “Åh, kanskje de ikke vil ha akkurat meg på besøk”. Jo, det er akkurat deg jeg vil ha på besøk! 

Noen sa at jeg var modig og tøff, som turde å åpne hjemmet mitt for fremmede. Det er vel kanskje det, men jeg så på det som en veldig naturlig ting. Vi må legge fra oss alle disse fordommene mot at alle er skruker, tyver og alt annet negativt.  Vi må lære oss å være mer åpne og frimodige. Mange sa at de skulle ønske de turde det selv. 
Da sier jeg – tørr å gjør det! Bare gjør det. Tenk så mye du kan glede et menneske, som ikke vil feire jul, eller ikke kan feire jul. 
 

I år skal jeg spise julefrokost med mange ukjente mennesker, på en oljeplattform i Nordsjøen. Det gleder jeg meg til! 

Nå skal jeg fortelle noe om det å være kristen og date. Jeg vil nesten kalle det en deltidsjobb. En ting å date, og at det kan være stress, men med en gang man er lesbisk og kristen og skal date, da blir det faktisk litt arbeid. 
Jeg er medlem på et ganske stort forum for LHBT-personer, som i stor grad blir brukt som en dating-side. (Det er forøvrig en ganske god nyhetskilde på ting som skjer i verden i de skeive miljøene. Du kan lese mer her). Og man kan prate lenge, og skrive lange meldinger til hverandre, man blir bedre og bedre kjent, også kommer jo den klassiske “Hva driver du på med ellers?” eller “Hva studerer du?”. 

Nå har jeg jo nettopp begynt å studere teologi, så akkurat på den biten er jo ganske fersk, men “Hva driver du på med ellers?” spørsmålet, der må jeg alltid tenke på hva jeg skal svare. Enten kan jeg svare dette: 

“Jeg henger med venner, netflix, går litt tur med hund og litt sånn.”

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

eller

“Jeg er med som frivillig i kirken, hvor jeg har gått i tensing og nå driver jeg med konfirmantarbeid.”

Svarene jeg får da, er som regel, “Åh, så du er kristen?” Også sier jeg ja, det er jeg. Der slutter egentlig også samtalen nesten. 

Nå som jeg studerer teologi, og sier at jeg skal bli prest, så får jeg litt det samme spørsmålene. “Åh, så du er kristen?” Av og til har jeg lyst å svare på tull at jeg skal bli imam, men jeg tror ikke alle tar den. 
Jeg kjenner flere som er skeive, som ikke er religiøse, fordi de har følt at i kirken er man ikke velkommen som den man er, når man er skeiv / LHBT. Og det kan jeg forstå! Selv brukte jeg lang tid på å komme ut av skapet, i kirken. 

Det jeg vil oppfordre folk til, er å være den man er i kirken.  Vi lever i et land, hvor vi har et lovverk som tillater oss å være den vi er, fordi vi har hatt forkjempere som blant annet Kim Friele. Vi har organisasjoner som jobber for at ting skal bli bedre, vi har et samfunn, som blir mer og mer liberale og aksepterer at mennesker kan elske hverandre uavhengig av legning.
Jeg tror at kirken har vært for streng, for lenge, som har gjort at de kanskje har sluttet å tro, fordi de får jo ikke være seg selv der. De får ikke være den de er, og selvom det står at “Gud skapte menneske i sitt bilde”, så er ikke homofile inkludert. Hvertfall i følge kirkehistorien. Jeg tror det er derfor, at mange skeive ikke tror, fordi man har blitt så dårlig behandlet. 

Selv har jeg min tro, og min legning. Og ja, det kan være utfordrene. 
Nå har jeg vært på en leir i London, med en menighet fra en liten plass i Norge. Jeg er kanskje den første åpne kristne lesbiske de har sett, noen gang i sitt liv. Jeg hører visking og tisking, og de tørr ikke helt å spørre. Jeg håper at jeg har lært dem, at man kan være den man er. Og er velkommen. 
En av de frivillige i kirken, hun er også skeiv. Ikke helt ute av skapet, men det har med at hun opprinnelig er fra Bulgaria, et land som har mye hatkriminalitet. Hun sa at hvis hun skulle vært seg selv hjemme, hadde hun nok blitt steinet på åpen gate, og ingen ville grepet inn, fordi hun er lesbisk. Og det er jo helt grusomt. Hun sier hun syns det er litt rart, å kunne være seg selv. 

Både Blikk skriver om hatet i Bulgaria og Aftenposten har skrevet om de 11 verste landene å være homofil. Jeg sliter med å date i Norge, hva med alle de andre, som ikke får leve ut i sin kjærlighet, i frykt for å bli steinet.

Onani… Ja, har jeg skrevet om onani, eller har jeg sitert en av tekstene til Bjørn Eidsvåg? 

Helt ærlig, så har jeg bare testet deg, for å se om du fortsatt leser.

Det har skjedd en del, mest på studiet. Det har vært dager som har vært travel, med oppgaveskriving. 
Nå er begge oppgavene unnagjort og det er eksamenslesning som er på gang.

Hva har skjedd i det siste?

Jeg har fått meg jobb på MF! Det er litt gøy! Jeg jobber som terminal-vakt, og er førstesupport på hjelp. Det vil si, jeg kan enkle ting. Jeg kan hjelpe til på Fronter (Som er det samme som Its Learning), jeg kan hjelpe med å printe, scanne, kopiere, jeg kan hjelpe til med å koble opp til trådløs nettverk, noen småting i word og den slags. Jeg er ikke en dataguru, selvom mange tror det. 
Spørsmål som har kommet er om jeg kan gjennopprette sms, om jeg kan skrive jobbsøknader, om jeg kan fikse knuste iPhone-skjermer, om jeg kan fikse et dødt batteri på en pc. Nei. Det er sånt jeg ikke kan. 
Jeg studerer teologi. 

Men det er en ganske grei jobb da! 

Jeg har vært å sett Bjørn Eidsvåg sin forestilling, “Etterlyst: Jesus”. Jeg likte det kjempe bra! Jeg har fått et nytt inntrykk av sangene, jeg likte måten han forklarte ting på, han brukte humor og var ærlig. Likte spesielt godt at han sang “Onani” forran en hau med gamle folk. Det var gøy. Etterpå fikk vi møte Eidsvåg, i regi av skolen. 

Jeg er i skrivende stund på leir i London. Det er et konfirman-topplegg i regi av Sjømannskirken. Her skal jeg være fra torsdag-søndag, det er undervisning, det er musikal, det er underholdning og det er sightseeing.  Denne gangen er jeg fra Sjømannskirken sin team, og ikke med en gruppe, så jeg skal ikke ha med meg konfirmanter rundt i London, noe jeg syns nesten er litt merkelig. Jeg har blitt så vandt til å hele tiden ha en liten flokk rundt meg, hele tiden passe på at alle er med til en hver tid, det skal jeg ikke nå. Det kan på mange måter bli deilig, men også litt uvant. 

Og angående Sjømannskirken!  Jeg søkte på en jobb som “juleprest”, å dra ut til en oljeplattform i julen, holde en liten julegudstjeneste, med lesning av juleevangeliet, noe sanger og være tilstedet. 
Dette er noe jeg skikkelig ser frem til, og det kan bli en helt enorm god erfaring! Jeg skal skrive mer om det når det nærmer seg! 

Dette var kanskje ikke så veldig spennende oppdatering, men det er det jeg har å komme med denne gangen!