Skeiv og kristen
Så da kan jeg jo begynne å fortelle. Da jeg skulle begynne i 7 klasse, begynte jeg i en dramagruppe i kirken hvor jeg bodde. Dette var noe jeg likte veldig godt, så jeg valgte å fortsette en stund til. Etterhvert som tiden gikk, og jeg ble eldre, så fikk jeg bli ungdomsleder. Da var jeg også konfirmant samtidig. Jeg sluttet etterhvert i dramagruppen og fokuserte mer på tensing. Dette var også veldig kjekt, og jeg fikk mange nye venner der. Etterhvert ble jeg sendt på lederkurs og ble leder i tensing. Da jeg ble 20 var jeg gammel nok til å være voksenleder. Ikke at jeg følte meg så veldig voksen da, men det er en annen sak.
Da jeg gikk på lederkurset, “LiV” som ble arrangert, så møtte jeg masse flotte mennesker som jeg fortsatt den dag i dag har god kontakt med. Det samme med de jeg gikk i tensing med. Men en vårdag i Mai, jeg var 19år. Jeg ble forelsket. Men i en jente. Det var helt forferdelig. Og hvem skulle jeg si det til? Jeg var jo aktiv i kirken, og hetro! Etter alt for kort tankegang, så sa jeg det til mine nærmeste venner. Det var veldig vanskelig og jeg var skikkelig stresset. Jeg husker jeg hadde en puls, som om jeg hadde løpt opp et fjell, jeg var stresset som om jeg skulle ha eksamen. Heldigvis for meg, har jeg vært i en menighet hvor åpenhet har alltid vært en greie. Alle vennene mine aksepterte det og hadde ikke noe problemer med dette. Litt senere ble jeg valgt inn i menighetsrådet. Da tenkte jeg at det var lurt å ta dette opp med sognepresten i tilfelle vi skulle få noen saker om homofili, og jeg ante jo ikke hva de mente. Noen var kanskje litt mer konservative enn andre og jeg var så vidt ute av skapet. Det er en samtale jeg husker svært godt. Jeg banket på døren, som alt stod litt på gløtt. Der satt han, sognepresten selv. Han ble litt overrasket fordi hvor ofte kommer det en ungdom midt på dagen og spør om å prate? Så sa jeg noe som “Jeg…. Er lesbisk jeg…” Også begynte jeg å strigråte. Han så overrasket på meg og sa “Jeg trodde du skulle si at noen var død. Jeg forstår ikke hvorfor du gråter”. Og vi snakket lenge sammen, om mye rart. Jeg fortalte at jeg var redd for å bli kastet ut av tensing, ut av ungdomsmiljøet som jeg var blitt så glad i. Da sa han at hvis noen kastet meg ut fordi jeg var lesbisk, så kunne vi like gjerne nekte alle som var glad i poteter også. Det hadde ingenting å si. Jeg ble så lettet og lykkelig, det ble enklere å være meg selv, hundre prosent. Det skal sies – jeg er aktiv i flere kirker, men har aldri tatt akkurat den versjonen igjen. Spør, så får du svar. Det er min nye plan, mindre tårer. Dette er snart 8 år siden og 11.april 2016 skrev kirken historie.
Men det er slikt vi kan komme tilbake til senere. Det er lenge til 11.april 2016-historien!
Følg den skeive prestestudenten på den rette sti!
