Nå har tiden gått fort! Denne uken her, har vært varm og lang. Solen har steiket, og jeg har hatt skoledag til rundt kl 16. Det merkes i slutten av uken. Det skal sies at vi har hatt det ganske sosialt denne uken, og at vi derfor har blitt sent ferdig. Vi har vært på kino, hatt piknik, pizza og kakekos med quiz. Så det har jo på mange måter vært ganske chill. Og med tanke på at jeg har klart å bestå bibelprøven, så var det enda mer digg!
Nå har vi fått oppgaver som vi skal levere inn, og jeg har så vidt begynt litt med å prøve å få tankene til å bli ord og setninger. Så får det bare gå som det går.
På MF så er jeg åpen om min legning, og at det har vært mye sol og varme, gjør jo at jeg viser tydelig mine tatoveringer, blandt annet da den ene som er av to symboler for kvinner. Jeg går ikke rundt å roper at jeg er lesbisk, men spør man, så får du svar. Så jeg kommer jo litt ut av skapet hver dag. Men det går jo ganske så greit.
I dag under hygge-seminaret, så snakket vi litt og ble kjent. Og de fleste har fått med seg at jeg har en blogg, og at bloggnavnet er “skeivepresten”. Jeg er både og komfortabel med å snakke om det. Fordi jeg vet at det er veldig mange meninger, og det respekterer jeg, men det jo dette med personangrep og nettroll. Ja, jeg har fått noen uhyggelige meldinger, men jeg har valgt å ikke fokusere så mye på dem.
Når jeg da satt på hygge-seminaret og seminarlederen som jeg hadde på min side og fikk med seg dette med bloggen og navnet på bloggen. Da ble jeg fort litt i den situasjonen at jeg ikke visste hva hun tenkte om det. Det at jeg er skeiv og skal bli prest. Så da er jeg alltid litt forsiktig. Jeg synes det er litt synd at det er så “tabu”. Jeg prøver jo å være så åpen jeg kan rundt det, men en ting er når jeg ikke er på skolen vs når jeg er på skolen. Selvom jeg ikke har opplevd noe negativt, det skal nevnes! Selvom jeg vet at det finnes ulike meninger om akkurat dette.
Etter jeg hadde fortalt litt hva jeg skriver om her, og det at det er litt tabu å være åpen LHBT-person og kristen, så virket hun fortsatt ganske cool og jeg ble spurt om å være med å gi nattverd i gudstjenesten, så da ble jeg egentlig ganske glad! Da kan jeg jo spørre deg som leser – hvorfor går jeg rundt med den følelsen av at jeg må være “forsiktig” med å si hvem jeg er til andre, kanskje særlig kristne? Jeg skjønner at folk har meninger om det, og har et syn på det, men når jeg får meldinger som at “Gud skapte skapte mann og kvinne for hverandre. Du er et mislykket produkt”. Det er jo rett og slett diskriminering og hat. Det er derfor jeg er litt forsiktig med å være helt åpen på skolen. Men det betyr ikke at jeg velger å gjemme meg selv. Jeg lever livet, jeg har fått venner og jeg har det ganske fint på skolen.
Avslutter med en hane som gikk utenfor AUD2 i går. Det var jo en spesiell ting.
