Stryke = Styrke ?

Jeg har et spørsmål – Er det ingen som stryker på høyere utdanning? Grunnen til at jeg spør, er at ingen snakker om det. Er det flaut å stryke, er det pinlig, føler man seg ikke bra nok? Føler man at man har sviktet, og hvem har man sviktet? 

Jeg har strøket på eksamen. To ganger faktisk! Første gangen jeg strøk, så følte jeg meg helt knust. Det var ikke greit, og det var jeg følte at nå kan jeg egentlig bare tømme skapet mitt på dagen for nå var min tid på MF over. Jeg sa det til noen at jeg strøk, og responsen jeg fikk, var støttende, og hjelpende. Alle ville hjelpe til. Vi er på mange måter alene i studiet, men samtidig er vi på samme lag og vi ønsker at alle skal bestå. Hvorfor har det da blitt en ukultur å ikke si at man har strøket? 
Når jeg strøk på den andre eksamen, så var jeg åpen om det fra første sekund. Jeg fikk låne notater, jeg gikk rundt i gangene og sa at jeg hadde strøket. På statistikken så jeg at det var flere enn meg, men jeg fant de ikke. De var rett og slett ikke å oppdrive. Til slutt var det en som kom til meg og sa “jeg og strøk!” 

“Flink pike” og “Generasjon perfeksjon” har tatt veldig over, og det merkes godt. Det er lov å stryke på en eksamen, og man får en mulighet til å lese igjen, og prøve en gang til. Skolene vil jo at man skal klare det, og dine medstudenter vil også at du skal klare det! Hvis du ikke får en A, men en C, så er det ikke verdens undergang. Det er ikke verdens undergang å få F, eller “ikke bestått”. Det kan være alle mulige grunner til at man stryker på eksamen, men det du skal vite, er at DU er ikke karakteren din. Det er bare en bokstavkarakter som settes for å måle det du kunne de 4-6 timene den dagen eksamen var

I en statistikk for strykprosenten i høyere utdanning er det 7,91% i 2016 og 7,63% i 2017 stryk. Dette er sammenlagt over ulike utdanningsinstitusjoner i Norge- men man hører aldri om de som stryker. Det å gå rundt på sin egen skole, og føle at man er den eneste som annonserer at man har strøket – det er ikke fordi jeg er så veldig stolt over det, men heller det faktum at jeg vil finne de andre som strøk, så man kan gå sammen, lese sammen og finne ut hvor og hva som gjorde oss svake på den eksamen. 

Jeg vil fjerne dette merkelige tabuet, om man kan kalle det det, for å stryke på høyere utdanning slik at vi kan heller styrke hverandre, i stedet for at man trykker seg selv lengre ned enn nødvendig. Det er ingenting som er umulig – det umulige tar bare litt lengre tid å løse.

 

Hjelp meg å fjerne et unødvendig tabu i generasjon perfeksjon! 

0 kommentarer

Siste innlegg