2016

2016 – For et år! 

Nå tenkte jeg at jeg skulle oppsummere året mitt, med hva som har skjedd og hva jeg har gjort, følt og tenkt. 

 

JANUAR
Da begynte jeg på mitt siste halvår på Danielsen Intensiv Gymnas, hvor jeg tok opp fag for å få studiekompetanse. Det var kanskje det året hvor jeg jobbet hardest, prøvde å oppnå alt, få stå-karakterer i de fagene jeg slet mest, men ville prøve det jeg kunne. 
Ellers tror jeg dette var en ganske våt måned, med mye regn. 

Jeg så også Hellemyrsfolket – det var fantastisk bra! 

BADQbnfBxM9

 

FEBRUAR 

Reiste til London med Sjømannskirken, var fantastisk gøy! 

BB7xGXNhxDe
 

MARS

Jeg spilte en del billjard. 

BC83dAhBxJD

 

APRIL

Hadde bursdag! Det var kjekt..! Hadde med meg en vennegjeng og dro på bowling.  Bowling er en undervudert, det er ganske gøyt! Jeg fikk masse spill og gøye ting til bursdagen. Men jeg tror en kamerat hadde laget det gøyeste av alt – drikkebonger! Med liten skrift og alt mulig. Det var skikkelig kjekt! Det var en dag jeg koste meg masse. 

 

MAI

Jeg jobbet på 17mai og hadde eksamen

BFgZU1gBxHs
 

JUNI

Jeg hadde eksamen. Jeg badet også, fra båt. Det var kjekt.

Det var også Pride, det var som det er – Det er stolthet og det var fantastisk! Jeg feiret det på fjellet. Jeg hadde meg også en fantastisk tur til Lofoten for første gang i mitt liv! Det ga meg mersmak og jeg skal nok opp igjen!

BGhQyVwhxMF

 

JULI

Flyttet til Oslo! Jeg hadde ingen sted å bo de første 10 dagene, men jeg bodde ikke på gaten heller. Da fikk jeg bo hos Tegnehanne. Hun åpnet et vandrehjem for meg og kompis. Det var kjempepraktisk, for da kunne jeg dra på visning og begynne i jobben min. Begynte også på Spar denne månden. Det var deilig å få alt unnagjort. Så flyttet jeg videre til Bjølsen i Oslo, hvor jeg nå bor.

BH0OqB9jgEp

 

AUGUST

Jeg begynte for første gang på høyere utdanning, og jeg begynte på MF! Det var spennende, nytt og jeg kjente kun en som gikk der, og hun skulle ikke akkurat begynne der. Det var mange mennesker, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Mange å bli kjent med, mye som skjer. Faddertid, aktiviteter og forelesningene begynte. 

BJ90EX5DhUk

(Vi syns ikke det er kjipt på MF, vi følte oss bare ikke klar for en bibelkunnskapsprøve etter 30 dager.) 
 

SEPTEMBER

Skoletiden er godt i gang, og jeg har fått vært en del rundt i Oslo, blitt kjent med folk på skolen, jeg begynte å spille innebandy, og jeg ble kjent med folk på jobb. Nå følte jeg at jeg begynte å få meg et nettverk i Oslo, og det var godt. Jeg hadde også min gode venn Kristin som heller ikke bodde så langt unna. Jeg begynte å få en god rutine på skolearbeid, jobben gikk bra. Også møtte jeg en jeg den dag i dag har blitt god venn med. Vi kan kalle henne for Buddha. Hun er min nabo.  Det føles godt når man får et nettverk, da er det lettere å føle tilhørighet til plassen man bor. 

BKVTGEYDCGR

Ja, denne hanen var på besøk utenfor skolen. 
 

OKTOBER

Skolearbeidet begynner for alvor. Første utkast til oppgave skal leveres. Det er forventinger, det er et press. Man gjør det beste man kan, men man mister litt motivasjon innimellom. Jeg syns at de jeg studerer med, var flinke til å hjelpe hverandre til å få motivasjonen på plass. Sjømannskirken var også innom skolen,  og reklamerte for “Juleprest”-jobben deres som var offshore. Jeg måtte selvsagt søke med en gang. I denne månden, ganske tidlig, fikk jeg også jobb på skolen, som Termvakt. Da sitter du på data-stuen, passer på at folk får til å printe ut, at det er papir på plass og gjør andre småting. Det som er greit at man også får tid til å lese og jobbe med eget arbeid. Det er en jobb jeg er takknemlig for at jeg har fått.

BMYzDgADRsc

Vi lekte tvillinger for en dag. 
 

NOVEMBER

Når du er endelig ferdig med første oppgave, så begynner man nesten å kaste seg rundt for å rekke å begynne på neste. Du tenker på tilbakemeldingene du fikk i den første oppgaven og jobber ut i fra dette. Du skriver kanskje litt bedre på den, men samtidig, så er det to forskjellige som skal lese oppgavene og de har jo da også to forskjellige meninger om hvordan ting skal være. Jeg fikk også reise til London sammen med Sjømannskirken. Det var veldig hyggelig, og jeg ble bedre kjent med de frivillige som jobber i Sjømannskirken i London, en kirke jeg har vært i mange ganger. Min gode venn og studievenn, Karen, var så utrolig snill å passet på Kompis for meg. Det vil jeg bare få benytte sjansen til å si tusen takk for! 

BLGMi5ojpcs

Dette er Karen sin måte å motivere. Det funket.
 

DESEMBER

Undervisning er ferdig, og det gjenstår å gjøre ferdig de oppgavene man har jobbet med i oktober og november. Også må man begynne på eksamenslesningen for fult. Det er mye jobb, både på skole og ellers, det er julegaver og julekonserter, det er mat som skal spises. 
Og jeg fikk jobben som sjømannsprest, aka “juleprest”. Eksamen i seg selv gikk sånn passe tror jeg, og jeg er spent på resultatet. Etter eksamen så fikk jeg en real omgang med sykdom. Noroviruset var det som tok meg hardest og det ga meg en forsinket hjemreise til Bergen. Jeg var hjemme i ca 1 dag, før jeg måtte sitte meg på flyet, i sterk vind til Florø. Der ble jeg sittende å vente en stund før jeg fikk på meg overlevelsesdrakt og dro ut i Nordsjøen. 


P3s julefrokost!

NORDSJØEN + JULAFTEN = FANTASTISK

Dette er kanskje noe av det mest spesielle jeg har gjort. Jeg har ikke angret i det hele tatt. Det var en opplevelse for livet. Det var mange hyggelige mennesker ombord, jeg prøvde å se alle, snakke med alle, noen snakket jeg gjerne med hyppigere enn andre. Det var masse god mat, det var god stemning og jeg gjorde min bit – jeg hadde juleevangeliet på julaften, og en gammel sjømannsbønn i tillegg. Den syns jeg passet fint inn, med tanke på stormen og de store bølgene som var rundt oss. 
for de som ikke har hørt “Gammel Sjømannsbønn”, så finner du den helt nederst på dette innlegget. 

1. Juledag holdt jeg en andakt, hvor det var ca 25-30 mennesker som kom til. Det var veldig hyggelig og jeg valgte å ta en litt avslappet stil rundt det hele. De satt i sofaen med kaffekoppen, litt kaker og godterier, mens jeg stod og snakket. Jeg fikk inntrykk av de syntes det var veldig hyggelig. 
Så hadde vi forskjellige aktiviteter og bingo! Jeg vant meg både en drill og et gavekort, så jeg er storfornøyd! På julaften, på dagtid, da fikk jeg omvisning på utsiden av riggen, med orkan i kastene. Nå kan jeg krysse av på listen over ting jeg har gjort. Det stod opprinnelig ikke på listen, men jeg har ført det på. “Gått på oljerigg – på julaften – i orkan i vindkastene”. 

 

BOgenwHDQfI

 

 

 

 

Hvis jeg skal oppsummere året, vil jeg si den beste biten var fra omtrent juli måned. 

Nå nærmer året seg slutt, og jeg tar i mot 2017 med glede! 
Håper alle har hatt en god og fredelig jul og får et godt nytt år. 

Klem fra meg.

Julefrokost litt utenom det vanlige.

Omtrent for 1 år siden, la jeg ut en slik annonse på finn.no

Jeg ga bort en julefrokost/julelunsj. Responsen var enorm, den var bra, og jeg fikk mye positivt tilbake. 
Det jeg merket er at det tok lang tid før noen turde å ta kontakt, og det er forståelig.

Jeg hadde en hyggelig gutt på besøk. Vi spiste frokost og se på askepott sammen. Han fikk en liten julegave før han dro av sted til den Katolske kirken i Bergen.  Han hadde ikke råd til å reise hjem. Og jeg antar at ingen foreldre hadde råd til å kjøpe han hjem. 

Jeg kan med et varmt hjerte anbefale alle å prøve dette en gang. En gang i løpet av livet ditt, inviter ukjente hjem til deg selv. Gi de mat, omsorg, oppmerksomhet. Gi de kjærlighet. Jeg angrer ikke på at jeg selv gjorde det. 
Jeg hadde det jeg trengte. Jeg hadde et sted å bo, jeg hadde en jobb, jeg har kompis, jeg måtte riktig nok jobbe på selve julekvelden, men jeg hadde muligheten til å være med familien min dagene før og etter, og jeg så de jo samme dagen. 
Jeg valgte å peke meg spesielt inn mot unge. Unge som ikke har råd til å reise hjem, unge som kanskje syns ikke det er greit å feire jul hjemme, unge aleneforeldre som ikke har råd til all verden. Dette var mennesker jeg ville ha på besøk, dette var de jeg ville strekke ut en hånd til. 

Det tok litt tid, men jeg fikk en del respons. Jeg tror kanskje folk vegrer seg veldig til å ta kontakt. Jeg tenker at det bør man ikke. Når tilbudet kommer, ikke tenk “Åh, kanskje de ikke vil ha akkurat meg på besøk”. Jo, det er akkurat deg jeg vil ha på besøk! 

Noen sa at jeg var modig og tøff, som turde å åpne hjemmet mitt for fremmede. Det er vel kanskje det, men jeg så på det som en veldig naturlig ting. Vi må legge fra oss alle disse fordommene mot at alle er skruker, tyver og alt annet negativt.  Vi må lære oss å være mer åpne og frimodige. Mange sa at de skulle ønske de turde det selv. 
Da sier jeg – tørr å gjør det! Bare gjør det. Tenk så mye du kan glede et menneske, som ikke vil feire jul, eller ikke kan feire jul. 
 

I år skal jeg spise julefrokost med mange ukjente mennesker, på en oljeplattform i Nordsjøen. Det gleder jeg meg til! 

Dating, steining og kirken.

Nå skal jeg fortelle noe om det å være kristen og date. Jeg vil nesten kalle det en deltidsjobb. En ting å date, og at det kan være stress, men med en gang man er lesbisk og kristen og skal date, da blir det faktisk litt arbeid. 
Jeg er medlem på et ganske stort forum for LHBT-personer, som i stor grad blir brukt som en dating-side. (Det er forøvrig en ganske god nyhetskilde på ting som skjer i verden i de skeive miljøene. Du kan lese mer her). Og man kan prate lenge, og skrive lange meldinger til hverandre, man blir bedre og bedre kjent, også kommer jo den klassiske “Hva driver du på med ellers?” eller “Hva studerer du?”. 

Nå har jeg jo nettopp begynt å studere teologi, så akkurat på den biten er jo ganske fersk, men “Hva driver du på med ellers?” spørsmålet, der må jeg alltid tenke på hva jeg skal svare. Enten kan jeg svare dette: 

“Jeg henger med venner, netflix, går litt tur med hund og litt sånn.”

eller

“Jeg er med som frivillig i kirken, hvor jeg har gått i tensing og nå driver jeg med konfirmantarbeid.”

Svarene jeg får da, er som regel, “Åh, så du er kristen?” Også sier jeg ja, det er jeg. Der slutter egentlig også samtalen nesten. 

Nå som jeg studerer teologi, og sier at jeg skal bli prest, så får jeg litt det samme spørsmålene. “Åh, så du er kristen?” Av og til har jeg lyst å svare på tull at jeg skal bli imam, men jeg tror ikke alle tar den. 
Jeg kjenner flere som er skeive, som ikke er religiøse, fordi de har følt at i kirken er man ikke velkommen som den man er, når man er skeiv / LHBT. Og det kan jeg forstå! Selv brukte jeg lang tid på å komme ut av skapet, i kirken. 

Det jeg vil oppfordre folk til, er å være den man er i kirken.  Vi lever i et land, hvor vi har et lovverk som tillater oss å være den vi er, fordi vi har hatt forkjempere som blant annet Kim Friele. Vi har organisasjoner som jobber for at ting skal bli bedre, vi har et samfunn, som blir mer og mer liberale og aksepterer at mennesker kan elske hverandre uavhengig av legning.
Jeg tror at kirken har vært for streng, for lenge, som har gjort at de kanskje har sluttet å tro, fordi de får jo ikke være seg selv der. De får ikke være den de er, og selvom det står at “Gud skapte menneske i sitt bilde”, så er ikke homofile inkludert. Hvertfall i følge kirkehistorien. Jeg tror det er derfor, at mange skeive ikke tror, fordi man har blitt så dårlig behandlet. 

Selv har jeg min tro, og min legning. Og ja, det kan være utfordrene. 
Nå har jeg vært på en leir i London, med en menighet fra en liten plass i Norge. Jeg er kanskje den første åpne kristne lesbiske de har sett, noen gang i sitt liv. Jeg hører visking og tisking, og de tørr ikke helt å spørre. Jeg håper at jeg har lært dem, at man kan være den man er. Og er velkommen. 
En av de frivillige i kirken, hun er også skeiv. Ikke helt ute av skapet, men det har med at hun opprinnelig er fra Bulgaria, et land som har mye hatkriminalitet. Hun sa at hvis hun skulle vært seg selv hjemme, hadde hun nok blitt steinet på åpen gate, og ingen ville grepet inn, fordi hun er lesbisk. Og det er jo helt grusomt. Hun sier hun syns det er litt rart, å kunne være seg selv. 

Både Blikk skriver om hatet i Bulgaria og Aftenposten har skrevet om de 11 verste landene å være homofil. Jeg sliter med å date i Norge, hva med alle de andre, som ikke får leve ut i sin kjærlighet, i frykt for å bli steinet.

 

 

Onani

Onani… Ja, har jeg skrevet om onani, eller har jeg sitert en av tekstene til Bjørn Eidsvåg? 

Helt ærlig, så har jeg bare testet deg, for å se om du fortsatt leser.

Det har skjedd en del, mest på studiet. Det har vært dager som har vært travel, med oppgaveskriving. 
Nå er begge oppgavene unnagjort og det er eksamenslesning som er på gang.

Hva har skjedd i det siste?

Jeg har fått meg jobb på MF! Det er litt gøy! Jeg jobber som terminal-vakt, og er førstesupport på hjelp. Det vil si, jeg kan enkle ting. Jeg kan hjelpe til på Fronter (Som er det samme som Its Learning), jeg kan hjelpe med å printe, scanne, kopiere, jeg kan hjelpe til med å koble opp til trådløs nettverk, noen småting i word og den slags. Jeg er ikke en dataguru, selvom mange tror det. 
Spørsmål som har kommet er om jeg kan gjennopprette sms, om jeg kan skrive jobbsøknader, om jeg kan fikse knuste iPhone-skjermer, om jeg kan fikse et dødt batteri på en pc. Nei. Det er sånt jeg ikke kan. 
Jeg studerer teologi. 

Men det er en ganske grei jobb da! 

Jeg har vært å sett Bjørn Eidsvåg sin forestilling, “Etterlyst: Jesus”. Jeg likte det kjempe bra! Jeg har fått et nytt inntrykk av sangene, jeg likte måten han forklarte ting på, han brukte humor og var ærlig. Likte spesielt godt at han sang “Onani” forran en hau med gamle folk. Det var gøy. Etterpå fikk vi møte Eidsvåg, i regi av skolen. 

Jeg er i skrivende stund på leir i London. Det er et konfirman-topplegg i regi av Sjømannskirken. Her skal jeg være fra torsdag-søndag, det er undervisning, det er musikal, det er underholdning og det er sightseeing.  Denne gangen er jeg fra Sjømannskirken sin team, og ikke med en gruppe, så jeg skal ikke ha med meg konfirmanter rundt i London, noe jeg syns nesten er litt merkelig. Jeg har blitt så vandt til å hele tiden ha en liten flokk rundt meg, hele tiden passe på at alle er med til en hver tid, det skal jeg ikke nå. Det kan på mange måter bli deilig, men også litt uvant. 

Og angående Sjømannskirken!  Jeg søkte på en jobb som “juleprest”, å dra ut til en oljeplattform i julen, holde en liten julegudstjeneste, med lesning av juleevangeliet, noe sanger og være tilstedet. 
Dette er noe jeg skikkelig ser frem til, og det kan bli en helt enorm god erfaring! Jeg skal skrive mer om det når det nærmer seg! 

 

Dette var kanskje ikke så veldig spennende oppdatering, men det er det jeg har å komme med denne gangen! 

TV-AKSJONEN

TV-Aksjonen er noe jeg alltid har støttet.

I år er det Røde Kors som får pengene. Og hva går pengene de samler inn til?  Jo, nå skal du høre. Det går til mennesker som er preget av krig og konflikt, og i 2016 er det flere millioner mennesker det er snakk om. Du kan ikke unngå å ikke ha hørt om alt som skjer i verden i dag. 
Det man trenger for å leve er mat, rent vann, medisiner og trygghet. 

Jeg mener at alle mennesker bør ha en rett til å få alle de tingene. 

RødeKors er der, og gir folk vann, mat, trygghet, medisiner, klær, ulltepper, og andre livsviktige ting. De er med på å bygge opp sanitære forhold, lære opp frivillige som kan være med å bidra. 
Det er krig og kriseområde i Syria, Sør-Sudan,Libanon, Afghanistan, Somalia, Myanmar, Mellom-Amerika -> El Salvador, Honduras, Guatemala. Det går også litt til flyktninger som er kommet til Norge, slik at de kan få den hjelpen de trenger. 

Hva kan du gjøre?  Du kan gå med bøsse! Du kan registrere deg HER

Du kan følge med på P3.no, hvor de skal holde P3-Aksjonen. Det legges ut forskjellige ting til akusjonering. 

TV-Aksjonen finner sted neste søndag, 23. Oktober. 

Ta godt i mot bøssebærerene, ta gjerne ut kontanter og last ned VIPPS fra DnB. 

 

Samtidig vil jeg legge ved Tegnehanne sin auksjon, kan begynne å by alt nå! 

Få en personlig tegneseriestripe! 

Bli med du og! 

Hvordan visste du? Hvordan kan du være sikker?

Jeg har fått mange rare spørsmål om hvordan det er å være skeiv.  Så jeg tenkte at jeg skulle besvare en hel del av dem her. 

Hvordan visste du at du var lesbisk? (Jeg foretrekker ordet skeiv, så jeg bruker det fra nå av. ) 

Er du sikker? Du skal ikke bare prøve med en gutt da?

Er du sikker på at det er greit å være kristen og skeiv? 

Er det rart å ha følelser for en jente? 

Hvordan tok foreldrene dine det? 

Har du mistet noen venner? 

Er det akseptert at du kan være leder for konfirmanter, når du er åpen skeiv? 

 

Hvordan visste du at du var lesbisk?

Svar: Jeg har begynt å spørre tilbake. Hvordan visste du at du var hetero? Jeg var en av de som kom fant det ut etter pubverteten, så jeg fikk en ekstra. Nye følelser, merket at jeg begynte å like jenter på en annen måte, jeg ble forelsket. Har du tatt det standpunktet selv? Når skjønte du som heterofil at du likte jenter/gutter? Ettersom at jeg i min ungdomstid var da hetero / ikke hadde oppdaget det, så hadde jeg jo også følelser for gutter. Helt til jeg fant ut at det var jo ikke helt det som var riktig for meg. 

 

Er du sikker? Du skal ikke bare prøve med en gutt da?

Svar: Ja, jeg er sikker. Jeg trenger ikke å bare prøve med en gutt. Er du helt sikker på at du er hetero? Du skal ikke bare prøve med samme kjønn selv da? 

 

Er du sikker på at det er greit å være kristen og skeiv? 

Svar: Ja. For meg er det ganske greit å være kristen og skeiv. Vi er skapt i Guds bilde. Og jeg tror ikke Jesus ville hatt noe i mot det. 

 

Er det rart å ha følelser for en jente? 

Svar: Nei. Det er ikke rart. 

Dette er bare noen spørsmål, av en lang rekke. Føler du for at du ikke har fått svaret ditt, så kommenter gjerne, så skal jeg prøve å svare på det også! 

 

Hvordan tok foreldrene dine det? 

Svar: Jeg sendte en sms til mamma og sa jeg var lesbisk. Noen uker senere spurte jeg pappa om han kunne kjøre under Regnbuedagene i Bergen. (Skeive paraden). Vi har vel aldri helt snakket om det, men ettersom at pappa har gjort det i noen år nå, og de er fullstendig klar over det, og jeg får fortsatt komme hjem, så regner jeg med at de har tatt det ganske ok. Jeg tror heller jeg ville fått vite det hvis det var IKKE så ok. 

 

Har du mistet noen venner? 

Svar: Ja, det har jeg. 

 

Er det akseptert at du kan være leder for konfirmanter, når du er åpen skeiv? 

Svar: Ettersom at jeg er så åpen som jeg er, så vet jo de aller fleste ansatte i menigheter hvor jeg er frivillig. Det er jo noen som selvsagt er litt i mot det, og da holder jeg meg automatisk i bakgrunnen. Men jeg har ikke fått noe negative tilbakemeldinger fra prester, konfirmanter eller foreldre. Forøvrig har jeg heller blitt en samtalepartner for en del konfirmanter som har vært veldig usikker på seg selv, og føler de er annerledes, de tørr ikke å være seg selv på skolen, eller i kirken under konfirmant tiden, fordi de ikke kjenner noen andre som er skeive. Og det forstår jeg godt! Selv hadde jeg ingen å snakke med, og følte meg ganske så alene i en lang periode. 

 

Dette er bare noen av spørsmålene jeg har fått. Hvis du sitter med noen andre spørsmål, bare spør! Jeg svarer.

UKM og Sjømannskirken

Det har vært litt lite oppdatering nå i det siste, det skal nevnes. Men det har vært mye siste tiden. 

Med studiet har vi vært en tur i Tønsberg, besøkte Tunsberg Bispedømme. Resultatet av det var at kanskje 90% ville ha praksis der! Og jeg var en av dem, men litt lengre nede på listen. Jeg er litt fan av Nord-Norge. Turen i seg selv var veldig bra, vi ble bedre kjent, vi lekte en hel del, teaterleker. Lekene hadde fokus som tema. Hvor vi skal samarbeide, gi hverandre full oppmerksomhet, samtidig som vi skulle tørre å avbryte. Overnattet på Tønsberg Vandrehjem, en utrolig koselig plass! Hvis du skal til Tønsberg, overnatt der. Det føltes ut som vi var der i 3-4 dager, men vi var der bare mandag-tirsdag. Det var intensivt, men veldig kjekt! 

 

Så i nyere tid; Da har jeg vært så heldig at jeg fikk holde en tale på vegne av Sjømannskirken, på Ungdommens Kirkemøte. Jeg var der bare første dagen, hadde en Stand med Sjømannskirken, møtte folk jeg kjenner og ikke kjenner. Vi fikk utrolig god mat, middag med utsikt var det også! Under middagen ble vi utfordret til å sitte med folk vi ikke kjenner, og det er en utfordring jeg tar på strak arm. Da møtte jeg en veldig hyggelig dame fra Stavanger, som jobber på den relativt nye skolen som heter VID. Det er skoler som har eksistert lengre, men har blitt fusjonert sammen til en skole med et felles navn. Det var veldig givende og nyttig for både meg og henne å prate sammen om VID og MF. 

Men rett før middagen på Ungdommens Kirkemøte ble jeg invitert til London! Med sjømannskirken. De skal ha leir, og mangler husmor. Nå har jeg vært på 5 leirer i London totalt, og legger ikke skjul på at jeg synes de leirene er fantastiske. Som husmor skal jeg ikke ha konfirmanter, men jeg skal stå for måltidene og litt andre praktiske småting. Så det blir min andre tur til London i år, og den finner sted i November. Håper jeg får være med flere ganger. 

For de som ikke ha vært innom Sjømannskirken i London anbefaler jeg å ta turen, særlig hvis du bor i London og/eller rundt.  

Ellers merkes det at høsten er på vei i hovedstaden, det er tidligere mørkt, det er frost på gresset om morningen, det er kald og frisk høstpust på kvelden! 
 

skal prøve å komme tilbake med litt mer snart! 

En pioners bortgang

På lørdag var jeg på jobb. Jeg hadde noen minutter hvor det var litt rolig, og jeg sjekket litt nettaviser. Der ser jeg at Wenche Lowzow er gått bort. 

I fjor, da jeg gikk på Danielsen Intensivgymnas, så hadde jeg en oppgave om å skrive om en kjent person. Da skrev jeg om partneren, Karen Christine Friele, bedre kjent som Kim Friele. Jeg lærte mye om Kim, men også om Wenche. Hvordan de møttes, og hvordan deres kamp sammen og hver for seg har stor betydning for at jeg kan være den jeg er i dag. 

Hun var den første homofile stortingsrepresentanten. Det ligger det utrolig mye respekt i. Hun har nok måtte betale mye for det. 

I 1977 ble hun valgt inn på Stortinget, og i 1979 var hun ute av skapet.! Jeg kan ikke forestille meg avisoppslagene på den tiden. Og hun var blitt sammen med Kim Friele i tillegg, som var plog i det norske homosamfunnet, jeg ser for meg at det kan ha blitt noen hete debatter. 

 

Det startet med et intervju, hvor Kim skulle intervjue Wenche, påvegne av Forbundet 48. Og det var kjærlighet ved første blikk. Ekte kjærlighet i 40 år. Har de virkelig stått sammen i tykt og tynt. 

Noen husker det kanskje, noen har kanskje fått det med seg i ettertid. Men i 1987 hadde Wenche et oppgjør mot kirken. Det at kirken ekskluderte deler av den Norske befolkning, nemlig de homofile. Hun gjorde som Luther gjorde i sin tid, for å faktisk få en reaksjon, så spikret hun inn i døren på Oslo Domkirke, anklageskrift. Dette var fordi kirken var tause til alle spørsmål hun hadde stilt. 
Jeg mener at her har Wenche gjort en kamp og vært en som kunne riste litt i kirken, og spørre om det er greit at man bare driver mishandling av homofile. Uten Wenches kamp inn mot kirken, så er det vanskelig å si hvor vi hadde vært i dag, men hun har gjort mye. Hun er helt klart en av mine helter og forbilder, og en av de tingene jeg vil gjøre, under utdannelsen og når jeg er ferdig, er å fjerne tabuet “homofil og kristen” fra kirken. At man er den man er, og man er kristen. Uavhengig av legning. 

Mine tanker går til Kim Friele, som har nå mistet sin kjæreste, partner og venn.

 


f.v Wenche Lowzow og Kim Friele

Treningsleir, Nynazister og tolkning av kjønn

Nynazistene holder «treningsleir» i Telemark. Der planlegger de å «knuse homolobbyen»

FRI bekymrer seg over høyreekstreme grupper.

 

Jeg satt lørdagskveld og hygget meg med litt netflix og slappet av etter en lang uke. Da jeg da ser denne overskriften på facebook. Høyreekstreme grupper som vil knuse homolobbyen. 
I følge deres egen nettside, som jeg er litt usikker på om jeg skal publisere her, ettersom at da får de flere klikk på hjemmesiden, men samtidig vil dere bli informerte om det. 
I magasinet deres står det blandt annet

“For nasjonalsosialister finnes det kun en sannhet: Naturens lover, og alt som ikke er i fullstendig overensstemmelse med denne sannhet, er absolutt 100 prosent feil!

Det nevnes også at kristendommen som religion, er for tapere og drømmere som ikke kan klare livets utfordringer.

“Uansett hvilken synsvinkel man ser det fra, så representerer kristendommen en pervers og misantropisk innstilling til livet, som ikke under noen som helst sammenheng kan tolereres i et sunt samfunn. For å gå rett på sak, kristendommen utgjør en form for åndelig AIDS”

Så da har jeg en åndelig AIDS i følge dem. 

“Det er med stolthet at jeg kan meddele at Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge til neste sommer, midt i pride-festivalenes høysesong. Vi vil arrangere en demonstrasjon i en norsk storby under parolen «Knus homolobbyen!”, uttalte bevegelsens leder Haakon Forwald, ifølge frihetskamp.net.” Skriver TelemarksAvisen.
(Der fikk dere nettsiden)

Så jeg kjenner jo litt på den. Det at de skal “knuse homolobbyen”. Og at jeg har en åndelig AIDS. 

For noen år siden var jeg på et utested i Bergen. Når jeg skulle gå derfra, var det en random voksen mann, litt stor mann, som kom bort til meg og spurte om jeg var lesbisk. 
Jeg merket med en gang at her var det noe muffins. Jeg spurte hva han hadde med det å gjøre. 
så svarte han bare at han hatet alle homofile, og ville knuse dem. Så begynte jeg bare å gå, og han følgte etter meg. Heldigvis for min del, så kom det en politibil rundt hjørnet, og jeg begynte å rope. De så dette og kom mot meg. Jeg fortalte dem hva som skjedde og mannen som gikk etter meg løp i motsatt retning. De ga meg skyss til hvor jeg skulle ta bussen hjem fra. 

Noe annet jeg også kom på da, var den stadige forvirringen av mitt kjønn. Jeg syns jeg har et relativt feminin ansikt og former. Men det har skjedd at dette er blitt tolket feil. 
Nylig var når vi var på besøk hos en moské i Oslo. En søt liten eldre mann sa at kvinner kunne sette skoene til venstre, menn til høyre. Jeg gikk mot venstre, og han ropte dette noen ganger til, veldig høyt og så mot meg. Jeg svarte bare med at “Ja, kvinner venstre.. så derfor går jeg hit”. Han ble litt stille og sa “Jaja, man kan ta feil”. Etter det så hadde vi ikke noe øyekontakt lengre. Folk som fikk med seg dette var litt usikker på hva de skulle si. Og det forstår jeg, men ikke få panikk, det er ikke første gangen og heller ikke verdens undergang 🙂 

En annen gang, da gikk jeg på do på et utested. Det var litt kø. Så når jeg endelig kom inn, var det en høy blond jente, med kanskje alt for dyp utrigning med pushup-bh som sa ” Eh, dette er faktisk en JENTEdo!” Og hun nektet å tro på at jeg var jente. Og seriøst, hvis jeg var gutt og måtte tisse, hadde jeg ikke stått i den evige lange køen, det er alltid kortere kø på guttedoen. Men uansett, jeg måtte veldig tisse og hadde ikke tid til å diskutere. Så jeg gikk på do. Når jeg sitter på do, så ser jeg at håndtaket blir tatt i, hun står og banker på doen og roper at det er en gutt der inne. Det var flere jenter der som fikk med seg hendelsen, men jeg antar de var gått, fordi ingen ville stoppe henne. Til slutt klarer hun å låse opp døren fra utsiden. Det er ikke så vanskelig. Du trenger bare en mynt eller noe som passer, for å vri rundt. Mens jeg sitter på do, må jeg da holde igjen døren. Jeg ble rasende. Så når jeg kom ut, så spurte jeg hva som feilte henne. Hun gikk selv på do, og jeg hentet en vakt. Hun ble kastet ut fra utestedet. Dette har skjedd et par ganger, og det er litt frustrerende. Derfor er jeg ikke så veldig glad i å gå ut på byn, særlig på dansesteder. Foretrekker puber i stedet, der skjer slikt aldri. 

Selvom en jente har kort hår, så betyr det ikke at man er en gutt. 

 

Peace out fra en med åndelig AIDS.