Jeg har i mitt liv møtt noe motstand fordi jeg er homofil/skeiv/lesbisk og kristen. Det har vært veldig varierende grad. Noen ganger har det vært at folk har vært uenig med meg pga min tro og noen ganger pga min seksualitet og andre ganger bare generelt for begge deler.
Jeg har møtt folk som skal slå meg ned på byn, fordi jeg er lesbisk. Jeg har møtt folk som mener at det er ennå ikke for sent til å ta i mot Guds nåde og bli frelst fra min synd.
Og denne uken møtte jeg en som sa at for hver gang jeg puster – så synder jeg.
Da ble jeg bare helt paff og og først veldig sint. Hva skal man si til slikt? Skal man svare? Det er veldig lett å svare i frustrasjon, men man blir jo kanskje veldig sint og sier alle de feile tingene og ender opp med å si noe helt annet enn man bør si, og tenker etter på “åh, jeg skulle ha sagt…”
Jeg har lest masse kommentarer på Facebook etter den nye vigselslitrugien, om folk som melder seg ut, prester som slutter, andre som er overlykkelige.
Og jeg kjenner litt på enkelte av disse kommentarene som er på Facebook, det å sitte å lese det, at enkelte mennesker ønsker meg så lite velkommen i kirken, i Den Norske Kirke, som jeg også er medlem av og en dag vil jobbe i, det syns jeg er synd. Jeg syns synd i de menneskene som tror at Gud elsker bare dem og at “vi”, vi som er i LHBTQ miljøet, vi er feil, vi er et resultat av arvesynden, vi er mislykket som mennesker, vi er mindre verdt. Vi er ikke verdifulle, i Guds øyne. Det er det mange som skriver.
Men hvem har gitt deg rett til å dømme meg? Du kjenner meg ikke. Du vet ikke hvem jeg er. Du vet hvem jeg liker, og at jeg liker en av samme kjønn. Men slapp av, det vet Gud og, fordi han har skapt meg i sitt bilde, akkurat som han skapte deg også.
Jeg ønsker å respektere deg, men det er vanskelig, når du ikke kan akseptere meg.
Synder jeg hver gang jeg puster?
– Nei. Jeg lever hver gang jeg puster. Og Han vet det.
Hun har laget programmet Happy Go Lucky, og jeg må si at jeg elsket det. Det er så deilig å se at det er så mye ærlighet rundt det, og åpenhet. Og Fladen gjør programmet så ekte. Hvis man har hatt en deprimert tid, eller en deprisjon, så kan man kjenne seg igjen i programmet. Jeg så de første 4 episodene (De er tilgjengelig på tv2Sumo), og da kjente jeg en stor murstein i magen. Jeg kjente meg igjen, spesielt det med å ikke ville stå opp. Det er de dagene som er verst.
Adrian Lorentsson skriver i et innlegg at det er blitt en “problematisk trend” at kjendiser snakker ut om sine problemer.
“Enkelte ganger passer det urovekkende godt i forbindelse med en lansering av ett eller annet.”
Ja, Fladen sitt program handler om psykisk helse – sin egen psykisk helse. Selvsagt vil det jo handle litt om henne, men her må jo man tenke – hun skulle egentlig lage et helt annet program! Så jeg vil bare si at det er så tøft gjort, at hun faktisk har turt å gjøre det, gjennomføre det. Filme seg selv, ha et filmcrew rundt seg, når ting er så dritt. La hennes største ting som plager henne, vises på TV.
Ida Fladen har vært med på Idol Jr som programleder. Hun har da blitt et ikon – et forbilde for mange unge. Hvor bra er det ikke da, at de får se at hun er også et menneske? Jeg syns Lorentsson får det til å virke som at kjendiser ikke er folk. Det er de. De er akkurat som meg og deg, de er mennesker. De er mennesker med sine problemer, og da også med psykiske problemer. Men her har Fladen valgt å vise dette for folket. Hvem er det som bestemmer at noen er en kjendis? Er det jeg? Er det de selv? Eller er det mediaene? Husk at personen på det bildet du ser på se&hør, den har sine problemer, kanskje også psykiske. Og hvis de står frem, så la dem gjøre det. Det blir kunnskap, det kan bli til ettertanke. Og for de som ikke har opplevd deprisjon, de kan jo også lære noe. De får se det, litt nærmere enn de kanskje har sett før.
Tror du, Lorentsson, at en “vanlig mann i gata” som sliter med deprisjon, kunne valgt å vise det på tv? Det er ikke sannsynlig. Selv ville jeg ikke vise meg offentlig. Disse kjendisene, de er mer på tv, de er vandt med det, de vet hva det går i. De vet konsekvensen kanskje større enn jeg og deg.
Til deg Ida, du er en av de tøffeste jeg vet om ! Stå på!
1.) Den store vinnneren, det innlegget jeg hadde skrevet så mange ganger, slettet, skrevet og slettet. Innlegget jeg var livredd for å publisere. Innlegget hvor jeg skrev om min deprisjon, og hvordan det var for meg.
JANUAR
Da begynte jeg på mitt siste halvår på Danielsen Intensiv Gymnas, hvor jeg tok opp fag for å få studiekompetanse. Det var kanskje det året hvor jeg jobbet hardest, prøvde å oppnå alt, få stå-karakterer i de fagene jeg slet mest, men ville prøve det jeg kunne.
Ellers tror jeg dette var en ganske våt måned, med mye regn.
Jeg så også Hellemyrsfolket – det var fantastisk bra!
FEBRUAR
Reiste til London med Sjømannskirken, var fantastisk gøy!
MARS
Jeg spilte en del billjard.
APRIL
Hadde bursdag! Det var kjekt..! Hadde med meg en vennegjeng og dro på bowling. Bowling er en undervudert, det er ganske gøyt! Jeg fikk masse spill og gøye ting til bursdagen. Men jeg tror en kamerat hadde laget det gøyeste av alt – drikkebonger! Med liten skrift og alt mulig. Det var skikkelig kjekt! Det var en dag jeg koste meg masse.
MAI
Jeg jobbet på 17mai og hadde eksamen
JUNI
Jeg hadde eksamen. Jeg badet også, fra båt. Det var kjekt.
Det var også Pride, det var som det er – Det er stolthet og det var fantastisk! Jeg feiret det på fjellet. Jeg hadde meg også en fantastisk tur til Lofoten for første gang i mitt liv! Det ga meg mersmak og jeg skal nok opp igjen!
JULI
Flyttet til Oslo! Jeg hadde ingen sted å bo de første 10 dagene, men jeg bodde ikke på gaten heller. Da fikk jeg bo hos Tegnehanne. Hun åpnet et vandrehjem for meg og kompis. Det var kjempepraktisk, for da kunne jeg dra på visning og begynne i jobben min. Begynte også på Spar denne månden. Det var deilig å få alt unnagjort. Så flyttet jeg videre til Bjølsen i Oslo, hvor jeg nå bor.
AUGUST
Jeg begynte for første gang på høyere utdanning, og jeg begynte på MF! Det var spennende, nytt og jeg kjente kun en som gikk der, og hun skulle ikke akkurat begynne der. Det var mange mennesker, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Mange å bli kjent med, mye som skjer. Faddertid, aktiviteter og forelesningene begynte.
(Vi syns ikke det er kjipt på MF, vi følte oss bare ikke klar for en bibelkunnskapsprøve etter 30 dager.)
SEPTEMBER
Skoletiden er godt i gang, og jeg har fått vært en del rundt i Oslo, blitt kjent med folk på skolen, jeg begynte å spille innebandy, og jeg ble kjent med folk på jobb. Nå følte jeg at jeg begynte å få meg et nettverk i Oslo, og det var godt. Jeg hadde også min gode venn Kristin som heller ikke bodde så langt unna. Jeg begynte å få en god rutine på skolearbeid, jobben gikk bra. Også møtte jeg en jeg den dag i dag har blitt god venn med. Vi kan kalle henne for Buddha. Hun er min nabo. Det føles godt når man får et nettverk, da er det lettere å føle tilhørighet til plassen man bor.
Ja, denne hanen var på besøk utenfor skolen.
OKTOBER
Skolearbeidet begynner for alvor. Første utkast til oppgave skal leveres. Det er forventinger, det er et press. Man gjør det beste man kan, men man mister litt motivasjon innimellom. Jeg syns at de jeg studerer med, var flinke til å hjelpe hverandre til å få motivasjonen på plass. Sjømannskirken var også innom skolen, og reklamerte for “Juleprest”-jobben deres som var offshore. Jeg måtte selvsagt søke med en gang. I denne månden, ganske tidlig, fikk jeg også jobb på skolen, som Termvakt. Da sitter du på data-stuen, passer på at folk får til å printe ut, at det er papir på plass og gjør andre småting. Det som er greit at man også får tid til å lese og jobbe med eget arbeid. Det er en jobb jeg er takknemlig for at jeg har fått.
Vi lekte tvillinger for en dag.
NOVEMBER
Når du er endelig ferdig med første oppgave, så begynner man nesten å kaste seg rundt for å rekke å begynne på neste. Du tenker på tilbakemeldingene du fikk i den første oppgaven og jobber ut i fra dette. Du skriver kanskje litt bedre på den, men samtidig, så er det to forskjellige som skal lese oppgavene og de har jo da også to forskjellige meninger om hvordan ting skal være. Jeg fikk også reise til London sammen med Sjømannskirken. Det var veldig hyggelig, og jeg ble bedre kjent med de frivillige som jobber i Sjømannskirken i London, en kirke jeg har vært i mange ganger. Min gode venn og studievenn, Karen, var så utrolig snill å passet på Kompis for meg. Det vil jeg bare få benytte sjansen til å si tusen takk for!
Dette er Karen sin måte å motivere. Det funket.
DESEMBER
Undervisning er ferdig, og det gjenstår å gjøre ferdig de oppgavene man har jobbet med i oktober og november. Også må man begynne på eksamenslesningen for fult. Det er mye jobb, både på skole og ellers, det er julegaver og julekonserter, det er mat som skal spises.
Og jeg fikk jobben som sjømannsprest, aka “juleprest”. Eksamen i seg selv gikk sånn passe tror jeg, og jeg er spent på resultatet. Etter eksamen så fikk jeg en real omgang med sykdom. Noroviruset var det som tok meg hardest og det ga meg en forsinket hjemreise til Bergen. Jeg var hjemme i ca 1 dag, før jeg måtte sitte meg på flyet, i sterk vind til Florø. Der ble jeg sittende å vente en stund før jeg fikk på meg overlevelsesdrakt og dro ut i Nordsjøen.
P3s julefrokost!
NORDSJØEN + JULAFTEN = FANTASTISK
Dette er kanskje noe av det mest spesielle jeg har gjort. Jeg har ikke angret i det hele tatt. Det var en opplevelse for livet. Det var mange hyggelige mennesker ombord, jeg prøvde å se alle, snakke med alle, noen snakket jeg gjerne med hyppigere enn andre. Det var masse god mat, det var god stemning og jeg gjorde min bit – jeg hadde juleevangeliet på julaften, og en gammel sjømannsbønn i tillegg. Den syns jeg passet fint inn, med tanke på stormen og de store bølgene som var rundt oss.
for de som ikke har hørt “Gammel Sjømannsbønn”, så finner du den helt nederst på dette innlegget.
1. Juledag holdt jeg en andakt, hvor det var ca 25-30 mennesker som kom til. Det var veldig hyggelig og jeg valgte å ta en litt avslappet stil rundt det hele. De satt i sofaen med kaffekoppen, litt kaker og godterier, mens jeg stod og snakket. Jeg fikk inntrykk av de syntes det var veldig hyggelig.
Så hadde vi forskjellige aktiviteter og bingo! Jeg vant meg både en drill og et gavekort, så jeg er storfornøyd! På julaften, på dagtid, da fikk jeg omvisning på utsiden av riggen, med orkan i kastene. Nå kan jeg krysse av på listen over ting jeg har gjort. Det stod opprinnelig ikke på listen, men jeg har ført det på. “Gått på oljerigg – på julaften – i orkan i vindkastene”.
Hvis jeg skal oppsummere året, vil jeg si den beste biten var fra omtrent juli måned.
Nå nærmer året seg slutt, og jeg tar i mot 2017 med glede!
Håper alle har hatt en god og fredelig jul og får et godt nytt år.
Omtrent for 1 år siden, la jeg ut en slik annonse på finn.no
Jeg ga bort en julefrokost/julelunsj. Responsen var enorm, den var bra, og jeg fikk mye positivt tilbake.
Det jeg merket er at det tok lang tid før noen turde å ta kontakt, og det er forståelig.
Jeg hadde en hyggelig gutt på besøk. Vi spiste frokost og se på askepott sammen. Han fikk en liten julegave før han dro av sted til den Katolske kirken i Bergen. Han hadde ikke råd til å reise hjem. Og jeg antar at ingen foreldre hadde råd til å kjøpe han hjem.
Jeg kan med et varmt hjerte anbefale alle å prøve dette en gang. En gang i løpet av livet ditt, inviter ukjente hjem til deg selv. Gi de mat, omsorg, oppmerksomhet. Gi de kjærlighet. Jeg angrer ikke på at jeg selv gjorde det.
Jeg hadde det jeg trengte. Jeg hadde et sted å bo, jeg hadde en jobb, jeg har kompis, jeg måtte riktig nok jobbe på selve julekvelden, men jeg hadde muligheten til å være med familien min dagene før og etter, og jeg så de jo samme dagen.
Jeg valgte å peke meg spesielt inn mot unge. Unge som ikke har råd til å reise hjem, unge som kanskje syns ikke det er greit å feire jul hjemme, unge aleneforeldre som ikke har råd til all verden. Dette var mennesker jeg ville ha på besøk, dette var de jeg ville strekke ut en hånd til.
Det tok litt tid, men jeg fikk en del respons. Jeg tror kanskje folk vegrer seg veldig til å ta kontakt. Jeg tenker at det bør man ikke. Når tilbudet kommer, ikke tenk “Åh, kanskje de ikke vil ha akkurat meg på besøk”. Jo, det er akkurat deg jeg vil ha på besøk!
Noen sa at jeg var modig og tøff, som turde å åpne hjemmet mitt for fremmede. Det er vel kanskje det, men jeg så på det som en veldig naturlig ting. Vi må legge fra oss alle disse fordommene mot at alle er skruker, tyver og alt annet negativt. Vi må lære oss å være mer åpne og frimodige. Mange sa at de skulle ønske de turde det selv.
Da sier jeg – tørr å gjør det! Bare gjør det. Tenk så mye du kan glede et menneske, som ikke vil feire jul, eller ikke kan feire jul.
I år skal jeg spise julefrokost med mange ukjente mennesker, på en oljeplattform i Nordsjøen. Det gleder jeg meg til!
Nå skal jeg fortelle noe om det å være kristen og date. Jeg vil nesten kalle det en deltidsjobb. En ting å date, og at det kan være stress, men med en gang man er lesbisk og kristen og skal date, da blir det faktisk litt arbeid.
Jeg er medlem på et ganske stort forum for LHBT-personer, som i stor grad blir brukt som en dating-side. (Det er forøvrig en ganske god nyhetskilde på ting som skjer i verden i de skeive miljøene. Du kan lese mer her). Og man kan prate lenge, og skrive lange meldinger til hverandre, man blir bedre og bedre kjent, også kommer jo den klassiske “Hva driver du på med ellers?” eller “Hva studerer du?”.
Nå har jeg jo nettopp begynt å studere teologi, så akkurat på den biten er jo ganske fersk, men “Hva driver du på med ellers?” spørsmålet, der må jeg alltid tenke på hva jeg skal svare. Enten kan jeg svare dette:
“Jeg henger med venner, netflix, går litt tur med hund og litt sånn.”
“Jeg er med som frivillig i kirken, hvor jeg har gått i tensing og nå driver jeg med konfirmantarbeid.”
Svarene jeg får da, er som regel, “Åh, så du er kristen?” Også sier jeg ja, det er jeg. Der slutter egentlig også samtalen nesten.
Nå som jeg studerer teologi, og sier at jeg skal bli prest, så får jeg litt det samme spørsmålene. “Åh, så du er kristen?” Av og til har jeg lyst å svare på tull at jeg skal bli imam, men jeg tror ikke alle tar den.
Jeg kjenner flere som er skeive, som ikke er religiøse, fordi de har følt at i kirken er man ikke velkommen som den man er, når man er skeiv / LHBT. Og det kan jeg forstå! Selv brukte jeg lang tid på å komme ut av skapet, i kirken.
Det jeg vil oppfordre folk til, er å være den man er i kirken. Vi lever i et land, hvor vi har et lovverk som tillater oss å være den vi er, fordi vi har hatt forkjempere som blant annet Kim Friele. Vi har organisasjoner som jobber for at ting skal bli bedre, vi har et samfunn, som blir mer og mer liberale og aksepterer at mennesker kan elske hverandre uavhengig av legning.
Jeg tror at kirken har vært for streng, for lenge, som har gjort at de kanskje har sluttet å tro, fordi de får jo ikke være seg selv der. De får ikke være den de er, og selvom det står at “Gud skapte menneske i sitt bilde”, så er ikke homofile inkludert. Hvertfall i følge kirkehistorien. Jeg tror det er derfor, at mange skeive ikke tror, fordi man har blitt så dårlig behandlet.
Selv har jeg min tro, og min legning. Og ja, det kan være utfordrene.
Nå har jeg vært på en leir i London, med en menighet fra en liten plass i Norge. Jeg er kanskje den første åpne kristne lesbiske de har sett, noen gang i sitt liv. Jeg hører visking og tisking, og de tørr ikke helt å spørre. Jeg håper at jeg har lært dem, at man kan være den man er. Og er velkommen.
En av de frivillige i kirken, hun er også skeiv. Ikke helt ute av skapet, men det har med at hun opprinnelig er fra Bulgaria, et land som har mye hatkriminalitet. Hun sa at hvis hun skulle vært seg selv hjemme, hadde hun nok blitt steinet på åpen gate, og ingen ville grepet inn, fordi hun er lesbisk. Og det er jo helt grusomt. Hun sier hun syns det er litt rart, å kunne være seg selv.
Både Blikk skriver om hatet i Bulgaria og Aftenposten har skrevet om de 11 verste landene å være homofil. Jeg sliter med å date i Norge, hva med alle de andre, som ikke får leve ut i sin kjærlighet, i frykt for å bli steinet.
Onani… Ja, har jeg skrevet om onani, eller har jeg sitert en av tekstene til Bjørn Eidsvåg?
Helt ærlig, så har jeg bare testet deg, for å se om du fortsatt leser.
Det har skjedd en del, mest på studiet. Det har vært dager som har vært travel, med oppgaveskriving.
Nå er begge oppgavene unnagjort og det er eksamenslesning som er på gang.
Jeg har fått meg jobb på MF! Det er litt gøy! Jeg jobber som terminal-vakt, og er førstesupport på hjelp. Det vil si, jeg kan enkle ting. Jeg kan hjelpe til på Fronter (Som er det samme som Its Learning), jeg kan hjelpe med å printe, scanne, kopiere, jeg kan hjelpe til med å koble opp til trådløs nettverk, noen småting i word og den slags. Jeg er ikke en dataguru, selvom mange tror det.
Spørsmål som har kommet er om jeg kan gjennopprette sms, om jeg kan skrive jobbsøknader, om jeg kan fikse knuste iPhone-skjermer, om jeg kan fikse et dødt batteri på en pc. Nei. Det er sånt jeg ikke kan.
Jeg studerer teologi.
Men det er en ganske grei jobb da!
Jeg har vært å sett Bjørn Eidsvåg sin forestilling, “Etterlyst: Jesus”. Jeg likte det kjempe bra! Jeg har fått et nytt inntrykk av sangene, jeg likte måten han forklarte ting på, han brukte humor og var ærlig. Likte spesielt godt at han sang “Onani” forran en hau med gamle folk. Det var gøy. Etterpå fikk vi møte Eidsvåg, i regi av skolen.
Jeg er i skrivende stund på leir i London. Det er et konfirman-topplegg i regi av Sjømannskirken. Her skal jeg være fra torsdag-søndag, det er undervisning, det er musikal, det er underholdning og det er sightseeing. Denne gangen er jeg fra Sjømannskirken sin team, og ikke med en gruppe, så jeg skal ikke ha med meg konfirmanter rundt i London, noe jeg syns nesten er litt merkelig. Jeg har blitt så vandt til å hele tiden ha en liten flokk rundt meg, hele tiden passe på at alle er med til en hver tid, det skal jeg ikke nå. Det kan på mange måter bli deilig, men også litt uvant.
Og angående Sjømannskirken! Jeg søkte på en jobb som “juleprest”, å dra ut til en oljeplattform i julen, holde en liten julegudstjeneste, med lesning av juleevangeliet, noe sanger og være tilstedet.
Dette er noe jeg skikkelig ser frem til, og det kan bli en helt enorm god erfaring! Jeg skal skrive mer om det når det nærmer seg!
Dette var kanskje ikke så veldig spennende oppdatering, men det er det jeg har å komme med denne gangen!
I år er det Røde Kors som får pengene. Og hva går pengene de samler inn til? Jo, nå skal du høre. Det går til mennesker som er preget av krig og konflikt, og i 2016 er det flere millioner mennesker det er snakk om. Du kan ikke unngå å ikke ha hørt om alt som skjer i verden i dag.
Det man trenger for å leve er mat, rent vann, medisiner og trygghet.
Jeg mener at alle mennesker bør ha en rett til å få alle de tingene.
RødeKors er der, og gir folk vann, mat, trygghet, medisiner, klær, ulltepper, og andre livsviktige ting. De er med på å bygge opp sanitære forhold, lære opp frivillige som kan være med å bidra.
Det er krig og kriseområde i Syria, Sør-Sudan,Libanon, Afghanistan, Somalia, Myanmar, Mellom-Amerika -> El Salvador, Honduras, Guatemala. Det går også litt til flyktninger som er kommet til Norge, slik at de kan få den hjelpen de trenger.
Hva kan du gjøre? Du kan gå med bøsse! Du kan registrere deg HER!
Du kan følge med på P3.no, hvor de skal holde P3-Aksjonen. Det legges ut forskjellige ting til akusjonering.
TV-Aksjonen finner sted neste søndag, 23. Oktober.
Ta godt i mot bøssebærerene, ta gjerne ut kontanter og last ned VIPPS fra DnB.
Samtidig vil jeg legge ved Tegnehanne sin auksjon, kan begynne å by alt nå!
Er du sikker på at det er greit å være kristen og skeiv?
Er det rart å ha følelser for en jente?
Hvordan tok foreldrene dine det?
Har du mistet noen venner?
Er det akseptert at du kan være leder for konfirmanter, når du er åpen skeiv?
Hvordan visste du at du var lesbisk?
Svar: Jeg har begynt å spørre tilbake. Hvordan visste du at du var hetero? Jeg var en av de som kom fant det ut etter pubverteten, så jeg fikk en ekstra. Nye følelser, merket at jeg begynte å like jenter på en annen måte, jeg ble forelsket. Har du tatt det standpunktet selv? Når skjønte du som heterofil at du likte jenter/gutter? Ettersom at jeg i min ungdomstid var da hetero / ikke hadde oppdaget det, så hadde jeg jo også følelser for gutter. Helt til jeg fant ut at det var jo ikke helt det som var riktig for meg.
Er du sikker? Du skal ikke bare prøve med en gutt da?
Svar: Ja, jeg er sikker. Jeg trenger ikke å bare prøve med en gutt. Er du helt sikker på at du er hetero? Du skal ikke bare prøve med samme kjønn selv da?
Er du sikker på at det er greit å være kristen og skeiv?
Svar: Ja. For meg er det ganske greit å være kristen og skeiv. Vi er skapt i Guds bilde. Og jeg tror ikke Jesus ville hatt noe i mot det.
Er det rart å ha følelser for en jente?
Svar: Nei. Det er ikke rart.
Dette er bare noen spørsmål, av en lang rekke. Føler du for at du ikke har fått svaret ditt, så kommenter gjerne, så skal jeg prøve å svare på det også!
Hvordan tok foreldrene dine det?
Svar: Jeg sendte en sms til mamma og sa jeg var lesbisk. Noen uker senere spurte jeg pappa om han kunne kjøre under Regnbuedagene i Bergen. (Skeive paraden). Vi har vel aldri helt snakket om det, men ettersom at pappa har gjort det i noen år nå, og de er fullstendig klar over det, og jeg får fortsatt komme hjem, så regner jeg med at de har tatt det ganske ok. Jeg tror heller jeg ville fått vite det hvis det var IKKE så ok.
Har du mistet noen venner?
Svar: Ja, det har jeg.
Er det akseptert at du kan være leder for konfirmanter, når du er åpen skeiv?
Svar: Ettersom at jeg er så åpen som jeg er, så vet jo de aller fleste ansatte i menigheter hvor jeg er frivillig. Det er jo noen som selvsagt er litt i mot det, og da holder jeg meg automatisk i bakgrunnen. Men jeg har ikke fått noe negative tilbakemeldinger fra prester, konfirmanter eller foreldre. Forøvrig har jeg heller blitt en samtalepartner for en del konfirmanter som har vært veldig usikker på seg selv, og føler de er annerledes, de tørr ikke å være seg selv på skolen, eller i kirken under konfirmant tiden, fordi de ikke kjenner noen andre som er skeive. Og det forstår jeg godt! Selv hadde jeg ingen å snakke med, og følte meg ganske så alene i en lang periode.
Dette er bare noen av spørsmålene jeg har fått. Hvis du sitter med noen andre spørsmål, bare spør! Jeg svarer.
