Omtrent for 1 år siden, la jeg ut en slik annonse på finn.no
Jeg ga bort en julefrokost/julelunsj. Responsen var enorm, den var bra, og jeg fikk mye positivt tilbake.
Det jeg merket er at det tok lang tid før noen turde å ta kontakt, og det er forståelig.
Jeg hadde en hyggelig gutt på besøk. Vi spiste frokost og se på askepott sammen. Han fikk en liten julegave før han dro av sted til den Katolske kirken i Bergen. Han hadde ikke råd til å reise hjem. Og jeg antar at ingen foreldre hadde råd til å kjøpe han hjem.
Jeg kan med et varmt hjerte anbefale alle å prøve dette en gang. En gang i løpet av livet ditt, inviter ukjente hjem til deg selv. Gi de mat, omsorg, oppmerksomhet. Gi de kjærlighet. Jeg angrer ikke på at jeg selv gjorde det.
Jeg hadde det jeg trengte. Jeg hadde et sted å bo, jeg hadde en jobb, jeg har kompis, jeg måtte riktig nok jobbe på selve julekvelden, men jeg hadde muligheten til å være med familien min dagene før og etter, og jeg så de jo samme dagen.
Jeg valgte å peke meg spesielt inn mot unge. Unge som ikke har råd til å reise hjem, unge som kanskje syns ikke det er greit å feire jul hjemme, unge aleneforeldre som ikke har råd til all verden. Dette var mennesker jeg ville ha på besøk, dette var de jeg ville strekke ut en hånd til.
Det tok litt tid, men jeg fikk en del respons. Jeg tror kanskje folk vegrer seg veldig til å ta kontakt. Jeg tenker at det bør man ikke. Når tilbudet kommer, ikke tenk “Åh, kanskje de ikke vil ha akkurat meg på besøk”. Jo, det er akkurat deg jeg vil ha på besøk!
Noen sa at jeg var modig og tøff, som turde å åpne hjemmet mitt for fremmede. Det er vel kanskje det, men jeg så på det som en veldig naturlig ting. Vi må legge fra oss alle disse fordommene mot at alle er skruker, tyver og alt annet negativt. Vi må lære oss å være mer åpne og frimodige. Mange sa at de skulle ønske de turde det selv.
Da sier jeg – tørr å gjør det! Bare gjør det. Tenk så mye du kan glede et menneske, som ikke vil feire jul, eller ikke kan feire jul.
I år skal jeg spise julefrokost med mange ukjente mennesker, på en oljeplattform i Nordsjøen. Det gleder jeg meg til!
