Under Oslo Pride, skal Mortified / Skeive Historier deles. 

Fra voksnes egne historier om tanker og følelser som var under deres tenåringstid. 

Du kan lese mer om arrangmentet her 🙂 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Så jeg tenkte at – ja – hvorfor ikke dele en historie her!

Dette blir jo litt småpinlig for meg, for nå tenker jeg at jeg skal dele en historie jeg ikke har delt med noen før, mest fordi jeg syns det var så rart, og kanskje nesten skremmende selv! 

Dette er en historie fra når jeg gikk på ungdomsskolen, i omtrentlig 9-10.klasse. 

I vår klasse, var vi lenge, akkurat 12 jenter og 12 gutter. Av de 12 jentene, var det en jeg la godt merke til. Jeg snakket ikke akkurat direkte mye med deg, eller til deg. Jeg tror jeg syns det hele ble forvirrende. Det var jo rart, ingen av de andre 12 jentene snakket om at de likte andre jenter. Og man skulle jo liksom like gutter da. Vi snakket jo ikke om sånt i vår klasse. Jeg husker jeg syns det var nesten flaut å prate med deg til tider, og du var jo, hvertfall slik jeg så det, en av de kule. Jeg var ikke. Jeg var livredd for å si noenting som helst, å i det hele tatt tenke tanken! Jeg tenker ikke akkurat mye på det, nå lengre, men nå og da, når man snakker om dager på ungdomsskolen, så undrer jeg meg hvordan det hadde vært hvis jeg var sikker på meg selv da, og hadde sagt noe. Du hadde sikkert freaket ut. Du tenker kanskje nå at du ikke hadde det, men du hadde kanskje det. For kom igjen, jeg tror ingen var åpen skeive da. Jeg husker godt en gang, det var kanskje en av de beste dagene på ungdomskolen. Du spurte om du kunne låne blyantspisseren min. Og vi begynte å sende lapper. Ah, den levde jeg på en stund.  Jeg turde å invitere deg i bursdagen min. Du kunne ikke komme. Jeg trodde det var fordi jeg ikke var kul nok, jeg tenkte og at kanskje du skjønte at det var noe mer. Men hvem kunne skjønne det, når jeg ikke selv skjønte det. 

Men jeg var jo ikke lesbisk. Det var jeg jo bare ikke. Så jeg skjønte jo ikke helt hva disse følelsene var. 

En annen gang, var da vi hadde en dag hos helsesøster. Alle jentene var der, og guttene var et annet sted. Vi skulle snakke om ting som vi måtte tenke på nå, i ungdomstiden. Dette med alkohol og det å bli for full, røyking og den slags. Men det var jo synd at vi aldri kunne ta opp teamet “Det kan være du finner ut av at du er lesbisk”. Og jeg husker helsesøster sa at dette var et trygt rom og her kunne vi si det vi tenkte på. 

Yeah right, det er ingenting som er trygt, når du er i et rom med 12-13 jenter i 14-15års alderen. Så nei. Jeg turde ikke å si noe da. 

Så jeg sier det nå – jeg tror jeg likte deg på ungdomsskolen! (men jeg tørr ikke å si hvem)