Da jeg gikk i 7 klasse, kom det en dans- og drama gruppe fra kirken på besøk til min barneskole. De forklarte hva de gjorde, og at de satt opp et dramastykke. 
Jeg kom hjem til mamma og pappa, og spurte om jeg fikk gå på dette. 
Ettersom at jeg ikke drev med noe annet på daværende tidspunkt (Hadde akkurat sluttet med en annen aktivitet) Det kostet ikke allhverden, var kort vei til og fra, så  jeg kunne gå selv. Så da begynte jeg, sammen med min nabo, som gikk på en annen skole enn meg. Vi gikk dit, og det var kjempe kjekt. Der fikk jeg mange gode venner. Etterhvert ble jeg eldre og ble konfirmant. Da var jeg minileder på denne dramagruppen, samtidig som jeg gikk i tensing. U

Vi var litt uheldige og mistet vår hovedleder, så jeg og et par andre tok ansvar. I 12-13- og 14-års alderen drev vi på med en dramagruppe. Dette var på mandager, og da hadde jeg også undervisning. Kirken var så frekk at de ga meg ekstraundservisning, når jeg selv drev med egen undervisning, fordi de ikke klarte å fikse nye hovedleder. Dårlig gjort, syntes jeg. Etter det semesteret i dramagruppen la vi det ned, det ble for mye for oss alle sammen. Så begynte karrieren i tensing. Jeg har vært alt fra medlem til voksenleder, vært på utallige leirer og møtt masse flotte folk. 

Men for å kunne gjøre alt dette, ble jeg sendt på kurs, et slikt LiV kurs. Akk, jeg husker det var et langt kurs, vi var på noen håpløse turer hvor vi satt i en sofa en hel helg. Jeg tuller ikke, det var en hard og ubehagelig, typisk hytte sofa. Og gitaren fant vi ikke før på søndag, ikke var det dekning. Fikk så vidt inn P1. Selvom vi hadde slike turer som var litt tunge, både fysisk og psykisk, så er det noe det beste jeg har vært med på.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mange av mine nære venner møtte jeg der. En av dem har jeg vært roomie med og startet en egen konfirmantgruppe med. 
Nå er jeg 27 år, og 15 år senere, er jeg fortsatt like aktiv. Men jeg har ikke vokst opp i noe særlig kristent hjem. 

Jeg gikk i en menighetsbarnehage, fikk 4års boken min av Prinsen, som jeg kalte han. Utover det gikk jeg på Søndagsskolen uten at mine foreldre visste noe om det før første faktura kom. 

Da jeg var 5år var familien på ferie i Hellas, Vi var på besøk til Meteora klosteret, på en slik turistguidet tur. Da så jeg en mann, gammel mann med langt hvit sjegg, en kappesak og sandaler. Han satt på en fjellhylle, og man kunne umulig komme seg dit alene. Så midt i denne turen, avbryter jeg alle og spør mamma “Mamma, du, er det Gud?” Det ble stille rundt meg og noen begynte å le. Jeg er sikker på at jeg så Gud på en fjellhylle i Hellas. I konfirmasjonen min fikk jeg vite at han var en munk. Jeg holder fortsatt på den med at jeg så Gud. 

Sommeren til 1.klasse på barneskolen, skulle noen venner i nabolaget, som også gikk på søndagsskolen, på en sommerleir. Jeg fikk lov til å være med. Jeg ante jo ikke at det var kristen sommerleir, før jeg var der. Men jeg stortrivdes, var helt kanongøy. 
Forøvrig kan jeg nevne at jeg var på samme leirsted nå i påsken, og ingenting har oppdatert seg, ikke en gang sangbøkene, da måtte jeg le. De var like gammel som meg, bokstavlig talt! 

Ingen i mitt hjem har sagt at jeg må gå på søndagsskole, at jeg må på leir. jeg har valgt alt selv, og er takknemlig for at jeg har fått lov til å finne min egen vei, og utvikle min tro på den måten. 
underveis i alt dette har jeg funnet ut at jeg var lesbisk også, men det har heller ikke vært et problem – for meg hvertfall. Og jeg håper ikke at det er det for noen andre. 

Følg den skeive prestestudenten på den rette sti!