rlighet. Lykke. Depresjon.

Jeg leste Tegnehanne sitt innlegg i Aftenposten om at psykisk sykdom har et PR-problem. 
Og jeg er helt enig. Vi gir det for mye oppmerksomhet, og tenk p de som har den diagnosen. 

Rundt Januar 2015 slet jeg veldig med svnen, jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke fikk sove. Jeg sov kanskje 2 timer pr natt. Til slutt tok jeg turen til fastlegen. Da ble jeg tilbud noen innsovningstabeletter. S tok jeg de, og de funket som bare det! 30min etter jeg tok de - BAM, s sovnet jeg. Men etter 4 timer s vknet jeg igjen. 
Etterhvert fikk jeg bivirkning - Du vet, bak p pakken str det masse, og man leser "Vanlig>, Mindre vanlig<, skjeldent<" 

Ja, jeg havnet p den Skjeldent kategorien. Det endte opp med at jeg vknet, men kunne ikke rre meg. Akkurat som om noen satt p meg. Da bodde jeg hos en vennine, og hun kom hjem fra byen en natt. Jeg var vken, s var jeg ikke sikkerp om det var henne, s jeg ropte "Er du hjemme?" Men lyden som kom ut var "megdjmmmm.." Jeg var helt lamsltt. Brukte kanskje 30min bare p reise meg opp, men da var jeg s sliten, at jeg la meg ned igjen. 

Ringte legen dagen etterp, han ba meg slutte p dem yeblikkelig. S kom jeg tilbake. Vi hadde en lang samtale. Han spurte om jeg var deprimert. Jeg bare svarte raskt nei. Vi snakket litt til. Han tok en en test, en psykologisk test, som han fant fram fra den rde permen sin. Med de rareste sprsmlene, jeg mener, det er ikke rart det er vanskelig diagnoistere pyskisk syke, nr man har et A4-skjema.  

"Hvordan sette diagnose for psykisk syke." 

  1. Har du i lpet av de siste ti dager flt deg ensom? 
  2. Har du flt for ikke st opp?
  3. Har du tenkt eller vurdert ta livet ditt de siste fjorten dagene? 
  4. Hvor mange enheter alkohol har du drukket i lpet av de siste ti dagene?

Jeg mener - hallo, nr alt er innen ti-fjorten dager, da er det jo alt gtt litt langt. Jeg ble spurt om dette i April. Jeg sa til legen min at jeg synes det skjemaet var litt for A4 og litt bak ml. Da svarte han med "Vi tar en blodprve". 

Da fant vi ut at jeg manglet litt vitaminer og slikt. Jeg fikk et tilskudd for dette, og han mente kanskje det burde hjelpe p svnen. Det hjalp ikke. Jeg ble sykemeldt, ettersom at jeg ikke hadde sovet noe srlig siste 2 mndene. Han mente ogs at jeg var deprimert og hadde blitt for negativ til hverdagslige ting. Han mente jeg mtte g p antideprisive. Jeg sa nei, det vil jeg ikke. Han sa at han la de som elektronisk resept og jeg kunne hente de nr jeg ville. 

Dette var fortsatt i april. 

Sommeren kom, og sommeren gikk. Jeg hadde det snn passe ok, men manglet masse energi.  Jeg kom p plass i ny leilighet og ting var egentlig ganske fint. S kom vi til september/oktober. Da fikk jeg en real knekk. Jeg brt sammen, det svartnet. Jeg husker veldig lite fra alt som skjedde. Jeg snakket med en lege p legevakten. Han sa jeg var deprimert. Jeg ba han dra til helvete. Mange ganger. Han spurte om jeg hadde hatt den flelsen lenge. 
"Den flelsen". Jeg var flelsesls, kald, kynisk, hatet alle og alt. Jeg orket ikke st opp, jeg orket ikke spise, jeg kansellerte avtaler uten grunn, jeg bare ville ikke vre med folk. Hvilken flelse er det? Jeg sa til legen p legevakten at jeg hadde ftt anti-deprisiver, og at jeg hadde begynt p dem to dager tidligere. Han ba meg fortsette p de. Jeg fortalte han at jeg hadde hatt samtaler med fastlegen, men jeg flte det ikke funket lengre. Jeg spurte om f en anbefaling til psykolog. S fikk jeg det. Jeg fikk akkut-time 3 mnder etterp. 

Nr vi kom til Januar og jeg skulle mte denne psykologen, s prvde jeg ha et pent sinn. Jeg endte opp med ikke like henne. Hun klarte provosere sinne i meg, mange ganger, gjentatte ganger, ca 2 ganger i mnd. Det var s provoserende. En gang stormet jeg bare ut. Jeg gikk. Den dag i dag, nr jeg tenker p psykologen, s blir jeg bare sint. Alt sinne jeg har, er blitt sentrert dit, til det kontoret.  Sist jeg var der, var i mai, 2016. Etter det ble jeg erklrt frisk, i den forstand at hun anbefalte meg g til psykolog enn, men at jeg fortatt var deprimert til en viss grad. Jeg kunne f tilbake fall, hun visste ikke nr eller hva som kunne utlse det, men hun tror det. 

N er det sommeren 2016, jeg er litt opp og ned, jeg skjuler det for folk flest, de nrmeste vet det. De ringer jeg til hvis det gr litt drlig. Av og til bare hjelper det prate med dem, uten at de i det hele tatt vet at det er derfor jeg har tatt kontakt med dem. 

Det jeg merker n, er alle kjennetegnene jeg selv har hatt, hos andre jeg tror sliter. 
Man kan merke at de plutselig slutter holde kontakten, de bryter avtaler, verv, vennskap omtrent, uten noe spesiell grunn. Det er nesten umulig f tak i dem, og nr man gjr, s kan de virke korte eller bare ikke interessert i det du har si. 
De hater snakke om flelser, og skyver alt unna nr man prver sprre om sm ting. Man blir fortere hissig, mister svn og appetitt, men spiser mye "junk". 

Men jeg er 27 r gammel, og er faktisk deprimert. Siste halvret har jeg egentlig hatt det helt topp, ting gr mye bedre, jeg fikk hjelp, jeg har gode venner, jeg har ftt den psykologiske hjelpen jeg trengte, jeg har ftt tips og triks, til mestre min egen hverdag. - S nr folk sier at de blir deprimert av smting, som se p Paradise Hotell, s tenker jeg  - det kan du gjre noe med. Slutt se p det. Det er den store forskjellen. 

Hvis du tror noen sliter, eller har behov for snakke om noe, vr forsiktig. Den broen kan fort bli brent. Du kan be dem ringe til 116 123 som er

Mental Helses Hjelpetelefon. Den har bemanning dgnet rundt. 

 

Takk for meg. 




Den som venter p noe godt...

...Venter ikke forgjeves sies det.

 

Ja, n er det en stund siden jeg har ftt oppdatert. Hva har skjedd?

Jo - Frst s fikk jeg meldingen fra Samordna Opptak om at jeg ikke var kvalifisert. At jeg ikke hadde det som trengtes av dokumenter etc. Men jeg har hadde sendt alt inn. Ble litt rot og styr der. Heldigvis var det en som var rask svare p eposter, bde hos Samordna og MF. S i dag, 24 juli ble det fikset.
S n er jeg tatt opp som student. Jeg er sykt klar! Gleder meg som bare det!

Har funnet meg et kollektiv p Bjlsen. Vel, eller, ingen i kollektive er her enn, s jeg bor vel egentlig alene en stund til. Har ogs funnet meg en jobb, som jeg har vrt litt p. Men noe jeg fant fort, det var nordmarka - stedet uten Pokemon GO - spillere, men roen, naturen, deilige sm vann man kan slappe av med. S jeg og kompis har ftt gtt en del turer, alt fra 8km - 15 km.


Fantastiske Ullevlseter



Kompis i nordmarka

Etter ca 1 mil, fant vi roen ved et idyllisk lite sommervann

Kompis fant seg pinne

Jeg fant meg litt farge.
 

Ellers venter jeg egentlig bare p at hverdagen skal begynne igjen, jeg er kanskje en av de ytterst f som ser fram til det n.

 

PS - Blir en tur til Bergen i August, for de som lurer p det.




OSLO

Oslo

Tigerstaden

Studentenes hjemby

Plassen "alle" nsker bo

 

Og n er jeg endelig i byen! Det tok bare ca 13 timer, inkl 1 times bomtur. Du tenker, H? Hvordan kan man bruke 13 timer p kjre fra Bergen til Oslo ? Jo, nr du kjrer Nissan Leaf! Men herregud det var spennende! Var noen perioder vi trodde at vi skulle g tom for strm. Jeg hadde med meg en kamerat og kompis (alts, menneske og hund). Vi planla alle stoppene nye, men det er jo stigning p fjellet, og det tar mer energi. Men vi kom oss endelig frem, og godt var det.
Jeg har aldri sovet s godt og s lenge, p en dag.
N er det mandag, og det er en ny dag, og visninger! N bor jeg hos en veldig geners venn/bekjent som er p ferie. Vi begynte som bekjente, jeg fler n at dette er klassifisert som venn.

Og den 20 juli, kommer det melding fra Samordna Opptak, og da kan jeg trykke p "JA". Og jeg kan endelig begynne se frem til studere.
Dette kommer til bli noen spennende r, og jeg er sykt klar!  Jeg skal prve oppdatere s ofte jeg kan her.

 

 

God sommer!

 

 

 




Les mer i arkivet Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016


Hei! Denne bloggen handler om det vre skeiv og kristen - og skulle bli prest.

For kontakt:
trudechristina@gmail.com











hits