Svar p sprsml

Hvordan lever du livet ditt som du fler er rett i forhold til din tro? Hvordan er skolegangen for bli prest?"

Jeg fikk et sprsml om hvordan jeg fler jeg lever rett i forhold til min tro - Jeg lever mitt daglige liv. 

Str opp alt for tidlig, gr en rask tur med Kompis (hunden min), etterfulgt av en rask frokost eller noe i hnden. S drar jeg til byen og gr p skole, sitter der store deler av dagen og blir mer og mer umotivert. S drar jeg hjem, ut igjen med kompis, rydde, lage middag, gjre lekser og vre med venner. 

Jeg tenker man lever slik man vil. Jeg synger ikke for maten fr jeg spiser den, jeg ber heller ikke fr mltid. Nr jeg frst er sulten, s spiser jeg som en ulv. Da har jeg ikke tid til noe annet. Nr jeg ber, s er jeg en av de som ikke folder hendene, jeg ber nr jeg vil og hvor jeg vil. Jeg kan sitte p bybanen, det er 32 minutters tur, man kan f bedt om mye da skal jeg si deg! 

S jeg fler jeg lever mitt liv ganske normalt jeg, som 27ring. 

 

Skolegangen for bli prest er et 6rs studie. Da m man g et profesjonsstudie i teologi.Det er 12 semestre, og det er litt forskjellig fra sted til sted vil jeg tro, men jeg skal da hovedsakelig studere p Menighetsfakultet i Oslo. Man har mulighet for utveksling til utlandet i lpet av de seks rene, to ganger. 

Nr du er ferdig utdannet har du tittelen cand.theol (Candidatus/a theologiae) 

Nyaktig hvordan studiet blir, det vet jeg ikke, s der fr dere bare flge med :) 

 

BCDEOKVhxMs


Dette er mine favoritter

 

Flg den skeive prestestudent p den rette sti!




Jeg mtte Gud i Hellas

Da jeg gikk i 7 klasse, kom det en dans- og drama gruppe fra kirken p besk til min barneskole. De forklarte hva de gjorde, og at de satt opp et dramastykke. 
Jeg kom hjem til mamma og pappa, og spurte om jeg fikk g p dette. 
Ettersom at jeg ikke drev med noe annet p davrende tidspunkt (Hadde akkurat sluttet med en annen aktivitet) Det kostet ikke allhverden, var kort vei til og fra, s  jeg kunne g selv. S da begynte jeg, sammen med min nabo, som gikk p en annen skole enn meg. Vi gikk dit, og det var kjempe kjekt. Der fikk jeg mange gode venner. Etterhvert ble jeg eldre og ble konfirmant. Da var jeg minileder p denne dramagruppen, samtidig som jeg gikk i tensing. U

Vi var litt uheldige og mistet vr hovedleder, s jeg og et par andre tok ansvar. I 12-13- og 14-rs alderen drev vi p med en dramagruppe. Dette var p mandager, og da hadde jeg ogs undervisning. Kirken var s frekk at de ga meg ekstraundservisning, nr jeg selv drev med egen undervisning, fordi de ikke klarte fikse nye hovedleder. Drlig gjort, syntes jeg. Etter det semesteret i dramagruppen la vi det ned, det ble for mye for oss alle sammen. S begynte karrieren i tensing. Jeg har vrt alt fra medlem til voksenleder, vrt p utallige leirer og mtt masse flotte folk. 

Men for kunne gjre alt dette, ble jeg sendt p kurs, et slikt LiV kurs. Akk, jeg husker det var et langt kurs, vi var p noen hplse turer hvor vi satt i en sofa en hel helg. Jeg tuller ikke, det var en hard og ubehagelig, typisk hytte sofa. Og gitaren fant vi ikke fr p sndag, ikke var det dekning. Fikk s vidt inn P1. Selvom vi hadde slike turer som var litt tunge, bde fysisk og psykisk, s er det noe det beste jeg har vrt med p.

Mange av mine nre venner mtte jeg der. En av dem har jeg vrt roomie med og startet en egen konfirmantgruppe med. 
N er jeg 27 r, og 15 r senere, er jeg fortsatt like aktiv. Men jeg har ikke vokst opp i noe srlig kristent hjem. 

Jeg gikk i en menighetsbarnehage, fikk 4rs boken min av Prinsen, som jeg kalte han. Utover det gikk jeg p Sndagsskolen uten at mine foreldre visste noe om det fr frste faktura kom. 

Da jeg var 5r var familien p ferie i Hellas, Vi var p besk til Meteora klosteret, p en slik turistguidet tur. Da s jeg en mann, gammel mann med langt hvit sjegg, en kappesak og sandaler. Han satt p en fjellhylle, og man kunne umulig komme seg dit alene. S midt i denne turen, avbryter jeg alle og spr mamma "Mamma, du, er det Gud?" Det ble stille rundt meg og noen begynte le. Jeg er sikker p at jeg s Gud p en fjellhylle i Hellas. I konfirmasjonen min fikk jeg vite at han var en munk. Jeg holder fortsatt p den med at jeg s Gud. 

 


Sommeren til 1.klasse p barneskolen, skulle noen venner i nabolaget, som ogs gikk p sndagsskolen, p en sommerleir. Jeg fikk lov til vre med. Jeg ante jo ikke at det var kristen sommerleir, fr jeg var der. Men jeg stortrivdes, var helt kanongy. 
Forvrig kan jeg nevne at jeg var p samme leirsted n i psken, og ingenting har oppdatert seg, ikke en gang sangbkene, da mtte jeg le. De var like gammel som meg, bokstavlig talt! 

Ingen i mitt hjem har sagt at jeg m g p sndagsskole, at jeg m p leir. jeg har valgt alt selv, og er takknemlig for at jeg har ftt lov til finne min egen vei, og utvikle min tro p den mten. 
underveis i alt dette har jeg funnet ut at jeg var lesbisk ogs, men det har heller ikke vrt et problem - for meg hvertfall. Og jeg hper ikke at det er det for noen andre. 

 

 

 

Flg den skeive prestestudenten p den rette sti!




Frivillig ansatt og ufrivillig menighet

Overskriften er kanskje forvirrende? Vel. N skal jeg forklare. 

For noen r tilbake s satt jeg i menighetsrdet i menigheten min. Det var der jeg gikk i tensing, var ungdomsleder og aktiv. S skulle vi sende noen til trosopplringskonferansen i Lillestrm og jeg ble spurt om vre med. Ja,takk sa jeg og ante ikke hva jeg skulle p, snn helt egentlig. Jeg kan jo nevne at jeg bare var 19 r gammel. Men jeg ble, og det var veldig kjekt. Jeg reiste med noen ansatte i staben ogs meg. P et av disse kursene s gikk jeg p det som handlet om frivillighet. Der lrte jeg mye, blandt annet: Man bor i menigheten. Det er den kirken man har nrmest seg. Det er din ufrivillige menighet. De som jobber der, de har valgt det selv. De valgte ske jobb i den meningheten, de er frivillig ansatt. 


Dessverre s har vi hatt mye vikariat i menigheten. Mye interresante personligheter og nye tanker om forskjellige ting som blandt annet homofili. Vi hadde en, vi kan kalle henne for Nora. Hun var supereffektiv nr det kom til planlegge ting, hun jobbet hele tiden, hun kunne finne p ringe meg for sprre om noe kl. 22:30 p kvelden, det var ikke ndvendigvis viktig, men hun var s inn i den biten p jobb, at hun mtte f det ferdig. Tiden gikk og vi ble jo vandt med at hun var en katiket med alt for mye koffein i kroppen. S var vi p konfirmantleir og det er jo en kjent sak at noen sniker seg unna undervisning blandt annet, og noen har ikke kommet hele ret. De fr en oppsamling av ekstra undervisning p leir. Dette skulle da gjres med Nora. Nora var katiketvikar i kirken vr. 
En av konfirmantene stilte sprsmlet "Jeg vet hva bibelen sier om homofili. Men hva mener du?" 
Nora la da ut om at dette var en synd, dette var feil og det var omtrent farlig. Man kunne jo ikke vre homofil og kristen, det var djevelens verk. Og Nora holdt p. Denne konfirmanten kan vi kalle for M. M sa "Ja, men Trude er jo lesbisk?". Da svarte ikke Nora men fortsette med legge ut om hvor feil dette var. 

M kom til meg og forklarte hva som hadde skjedd, og hun var helt rystet. Fordi M var i skapet og det var jeg veldig klar over. M s p meg og sa "Men hva med deg? vet hun at du er lesbisk? " Og jeg ble oppriktig sint og litt frustrert.  

Etter en kort jungeltelefon endte det opp med at en annen i staben fikk med seg dette, og det kom visstnok en unnskyldning fra Nora. Men problemet var hun sa det aldri til meg, hun sa det bare til staben. 
Pr dags dato jobber hun ikke der lengre, noe jeg syns kanskje er like greit. 

En fjorten r gammel jente eller gutt som kanskje er forvirret p seg selv, og tror p Gud, men er livredd for komme ut av skapet, pga slike holdninger. Derfor brukte jeg s lang tid selv.  Vr s snill - ikke skrem dem. La dem f sprre uten bli brent! 

 


Hper dere ikke slakter meg for ordfeil! God helg! 

 

Flg den skeive prestestudenten p den rette sti! 


 




Min frste kjrlighet - i en jente

Jeg satt tenkte litt p dette med denne bloggen, og du som leser den... Det er ikke meningen at det skal vre superserist hele tiden, snn at det er nevnt. Det vil bli humor og glade innlegg, og noe litt mer serise underveis. 

N tenkte jeg at jeg skulle fortelle om den frste jenten jeg ble forelsket i. Akk, hva skal man gjre, man er ung, man er dum, man blir forelsket.  Hun gikk i tensing, hun var mye yngre enn meg, hun var faktisk konfirmant og jeg var leder. Og man skal jo ikke bli forelsket i konfirmanter. Og jeg hadde jo ogs heller ikke vrt forelsket i en jente! Vi kan kalle henne for Therese. Hun var en som var grei snakke med, omgjengelig og 4 r yngre enn meg.  Og jeg husker det gikk en million tanker igjennom hodet mitt. Hvordan skulle jeg takle dette? Hun var jo jente? Og var det greit? Jeg henger jo i kirken, jeg er kristen! Tenk om jeg blir kastet ut av tensing? Hva skal man gjre? Jo. Man gjr det man absolutt ikke br gjre og det er drikke alkohol ogs bestemme seg for si det. Jeg sa det ikke til henne da, men til noen av vennene mine. De tok det helt greit, som om jeg alltid kom ut av skapet. og bare "ja, hun ja. Ja, det er jo spesielt. Skal du si det til Therese?" Og da tenkte jeg at ja, det mtte jeg jo! 
S jeg sendte en epost, og det var skikkelig vanskelig.  Hun syns det var rart og vanskelig, og det kan jeg forst, herlighet! Jeg fortalte at jeg likte henne, hun var 15r. Det hele blir rart. 

Den sommeren mistet vi litt kontakt, noe som er veldig forstelig. Jeg var knust, hjertesorg og alt det. Men tensing skulle til Praha samme sommer og Therese skulle vre med. Litt fr vi dro fikk jeg en melding fra henne, og hun lurte p hva hun mtte pakke med. Jeg hadde da slettet nr hennes og svarte helt generelt og sa p slutten "Men hvem er du?" da fikk jeg nesten en fornrmet melding tilbake "Hallo! Det er jo meg?!" Etter det fikk vi god kontakt igjen, og har snakket om det i ettertid. N er det jo faktisk 8r siden, hun er forlovet og har et barn p vei, og jeg setter vennskapet vrt veldig hyt. Jeg tror jeg endret hennes syns om kirken og homofili betraktelig, og jeg tror Therese var den som kanskje lrte mest under konfirmanttiden sin om akkurat det. 

8 r etterp tenker jeg at jeg kunne jo gjort dette p en bedre mte, men samtidig, det er 8 r siden, var frste jenten jeg ble skikkelig forelsket i, og hva skal man gjre da? Jeg tror alle har vrt litt urasjonelle med folk de er glade i, og forelsket i.  Det eneste som var flaks for meg, var at vi ikke mistet kontakten og kan fortsatt vre venner den dag i dag. 



 

 

Flg den skeive prestestudenten p rette sti! 




Det komme ut i kirken

Skeiv og kristen

S da kan jeg jo begynne fortelle. Da jeg skulle begynne i 7 klasse, begynte jeg i en dramagruppe i kirken hvor jeg bodde. Dette var noe jeg likte veldig godt, s jeg valgte fortsette en stund til. Etterhvert som tiden gikk, og jeg ble eldre, s fikk jeg bli ungdomsleder. Da var jeg ogs konfirmant samtidig. Jeg sluttet etterhvert i dramagruppen og fokuserte mer p tensing. Dette var ogs veldig kjekt, og jeg fikk mange nye venner der. Etterhvert ble jeg sendt p lederkurs og ble leder i tensing. Da jeg ble 20 var jeg gammel nok til vre voksenleder. Ikke at jeg flte meg s veldig voksen da, men det er en annen sak. 

Da jeg gikk p lederkurset, "LiV" som ble arrangert, s mtte jeg masse flotte mennesker som jeg fortsatt den dag i dag har god kontakt med. Det samme med de jeg gikk i tensing med. Men en vrdag i Mai, jeg var 19r. Jeg ble forelsket. Men i en jente. Det var helt forferdelig. Og hvem skulle jeg si det til? Jeg var jo aktiv i kirken, og hetro! Etter alt for kort tankegang, s sa jeg det til mine nrmeste venner. Det var veldig vanskelig og jeg var skikkelig stresset. Jeg husker jeg hadde en puls, som om jeg hadde lpt opp et fjell, jeg var stresset som om jeg skulle ha eksamen. Heldigvis for meg, har jeg vrt i en menighet hvor penhet har alltid vrt en greie. Alle vennene mine aksepterte det og hadde ikke noe problemer med dette. Litt senere ble jeg valgt inn i menighetsrdet. Da tenkte jeg at det var lurt ta dette opp med sognepresten i tilfelle vi skulle f noen saker om homofili, og jeg ante jo ikke hva de mente. Noen var kanskje litt mer konservative enn andre og jeg var s vidt ute av skapet.  Det er en samtale jeg husker svrt godt. Jeg banket p dren, som alt stod litt p gltt. Der satt han, sognepresten selv. Han ble litt overrasket fordi hvor ofte kommer det en ungdom midt p dagen og spr om prate? S sa jeg noe som "Jeg.... Er lesbisk jeg..." Ogs begynte jeg strigrte. Han s overrasket p meg og sa "Jeg trodde du skulle si at noen var dd. Jeg forstr ikke hvorfor du grter". Og vi snakket lenge sammen, om mye rart. Jeg fortalte at jeg var redd for bli kastet ut av tensing, ut av ungdomsmiljet som jeg var blitt s glad i. Da sa han at hvis noen kastet meg ut fordi jeg var lesbisk, s kunne vi like gjerne nekte alle som var glad i poteter ogs. Det hadde ingenting si. Jeg ble s lettet og lykkelig, det ble enklere vre meg selv, hundre prosent. Det skal sies - jeg er aktiv i flere kirker, men har aldri tatt akkurat den versjonen igjen. Spr, s fr du svar. Det er min nye plan, mindre trer. Dette er snart 8 r siden og 11.april 2016 skrev kirken historie. 

Men det er slikt vi kan komme tilbake til senere. Det er lenge til 11.april 2016-historien! 

 

 

Flg den skeive prestestudenten p den rette sti!




Enda en ny blogg..?

Ja, du tenker - nei. Enda en ny blogg til fylle internettet med. M vi lese mer om hva man har p seg, hva man har spist, hvordan br trene? 
Nei, slapp av. Jeg er ikke en av de "rosabloggene" som vi har en god del av. Jeg tenkte skrive om det vre meg, og hvem er jeg? 

Jeg heter Trude og er nylig runnet 27 r. Jeg er pent lesbisk og kristen. Jeg har flere menigheter jeg er aktiv i, og jeg er pen og skeiv der ogs. Med denne bloggen vil jeg prve gjre det lettere for folk kunne innse at man kan vre den man er, overalt - til og med i kirken. 
Jeg skal ogs bli prest etterhvert. Hsten 2016 starter jeg p menighetsfakultet i Oslo, og starter en lang og spennende reise som jeg vil dele med dere her

Frem til jeg starter i hst, s vil jeg fortelle litt om hvordan ting er n, og hvordan ting har vrt frem til n. 

 



 

 

Flg den skeive prestestudenten p den rette sti!




Les mer i arkivet September 2016 August 2016 Juli 2016


Hei! Denne bloggen handler om det vre skeiv og kristen - og skulle bli prest.

For kontakt:
trudechristina@gmail.com











hits