Nå skal jeg fortelle noe om det å være kristen og date. Jeg vil nesten kalle det en deltidsjobb. En ting å date, og at det kan være stress, men med en gang man er lesbisk og kristen og skal date, da blir det faktisk litt arbeid.
Jeg er medlem på et ganske stort forum for LHBT-personer, som i stor grad blir brukt som en dating-side. (Det er forøvrig en ganske god nyhetskilde på ting som skjer i verden i de skeive miljøene. Du kan lese mer her). Og man kan prate lenge, og skrive lange meldinger til hverandre, man blir bedre og bedre kjent, også kommer jo den klassiske “Hva driver du på med ellers?” eller “Hva studerer du?”.
Nå har jeg jo nettopp begynt å studere teologi, så akkurat på den biten er jo ganske fersk, men “Hva driver du på med ellers?” spørsmålet, der må jeg alltid tenke på hva jeg skal svare. Enten kan jeg svare dette:
“Jeg henger med venner, netflix, går litt tur med hund og litt sånn.”
eller
“Jeg er med som frivillig i kirken, hvor jeg har gått i tensing og nå driver jeg med konfirmantarbeid.”
Svarene jeg får da, er som regel, “Åh, så du er kristen?” Også sier jeg ja, det er jeg. Der slutter egentlig også samtalen nesten.
Nå som jeg studerer teologi, og sier at jeg skal bli prest, så får jeg litt det samme spørsmålene. “Åh, så du er kristen?” Av og til har jeg lyst å svare på tull at jeg skal bli imam, men jeg tror ikke alle tar den.
Jeg kjenner flere som er skeive, som ikke er religiøse, fordi de har følt at i kirken er man ikke velkommen som den man er, når man er skeiv / LHBT. Og det kan jeg forstå! Selv brukte jeg lang tid på å komme ut av skapet, i kirken.
Det jeg vil oppfordre folk til, er å være den man er i kirken. Vi lever i et land, hvor vi har et lovverk som tillater oss å være den vi er, fordi vi har hatt forkjempere som blant annet Kim Friele. Vi har organisasjoner som jobber for at ting skal bli bedre, vi har et samfunn, som blir mer og mer liberale og aksepterer at mennesker kan elske hverandre uavhengig av legning.
Jeg tror at kirken har vært for streng, for lenge, som har gjort at de kanskje har sluttet å tro, fordi de får jo ikke være seg selv der. De får ikke være den de er, og selvom det står at “Gud skapte menneske i sitt bilde”, så er ikke homofile inkludert. Hvertfall i følge kirkehistorien. Jeg tror det er derfor, at mange skeive ikke tror, fordi man har blitt så dårlig behandlet.
Selv har jeg min tro, og min legning. Og ja, det kan være utfordrene.
Nå har jeg vært på en leir i London, med en menighet fra en liten plass i Norge. Jeg er kanskje den første åpne kristne lesbiske de har sett, noen gang i sitt liv. Jeg hører visking og tisking, og de tørr ikke helt å spørre. Jeg håper at jeg har lært dem, at man kan være den man er. Og er velkommen.
En av de frivillige i kirken, hun er også skeiv. Ikke helt ute av skapet, men det har med at hun opprinnelig er fra Bulgaria, et land som har mye hatkriminalitet. Hun sa at hvis hun skulle vært seg selv hjemme, hadde hun nok blitt steinet på åpen gate, og ingen ville grepet inn, fordi hun er lesbisk. Og det er jo helt grusomt. Hun sier hun syns det er litt rart, å kunne være seg selv.
Både Blikk skriver om hatet i Bulgaria og Aftenposten har skrevet om de 11 verste landene å være homofil. Jeg sliter med å date i Norge, hva med alle de andre, som ikke får leve ut i sin kjærlighet, i frykt for å bli steinet.
