Hvordan visste du? Hvordan kan du være sikker?

Jeg har fått mange rare spørsmål om hvordan det er å være skeiv.  Så jeg tenkte at jeg skulle besvare en hel del av dem her. 

Hvordan visste du at du var lesbisk? (Jeg foretrekker ordet skeiv, så jeg bruker det fra nå av. ) 

Er du sikker? Du skal ikke bare prøve med en gutt da?

Er du sikker på at det er greit å være kristen og skeiv? 

Er det rart å ha følelser for en jente? 

Hvordan tok foreldrene dine det? 

Har du mistet noen venner? 

Er det akseptert at du kan være leder for konfirmanter, når du er åpen skeiv? 

 

Hvordan visste du at du var lesbisk?

Svar: Jeg har begynt å spørre tilbake. Hvordan visste du at du var hetero? Jeg var en av de som kom fant det ut etter pubverteten, så jeg fikk en ekstra. Nye følelser, merket at jeg begynte å like jenter på en annen måte, jeg ble forelsket. Har du tatt det standpunktet selv? Når skjønte du som heterofil at du likte jenter/gutter? Ettersom at jeg i min ungdomstid var da hetero / ikke hadde oppdaget det, så hadde jeg jo også følelser for gutter. Helt til jeg fant ut at det var jo ikke helt det som var riktig for meg. 

 

Er du sikker? Du skal ikke bare prøve med en gutt da?

Svar: Ja, jeg er sikker. Jeg trenger ikke å bare prøve med en gutt. Er du helt sikker på at du er hetero? Du skal ikke bare prøve med samme kjønn selv da? 

 

Er du sikker på at det er greit å være kristen og skeiv? 

Svar: Ja. For meg er det ganske greit å være kristen og skeiv. Vi er skapt i Guds bilde. Og jeg tror ikke Jesus ville hatt noe i mot det. 

 

Er det rart å ha følelser for en jente? 

Svar: Nei. Det er ikke rart. 

Dette er bare noen spørsmål, av en lang rekke. Føler du for at du ikke har fått svaret ditt, så kommenter gjerne, så skal jeg prøve å svare på det også! 

 

Hvordan tok foreldrene dine det? 

Svar: Jeg sendte en sms til mamma og sa jeg var lesbisk. Noen uker senere spurte jeg pappa om han kunne kjøre under Regnbuedagene i Bergen. (Skeive paraden). Vi har vel aldri helt snakket om det, men ettersom at pappa har gjort det i noen år nå, og de er fullstendig klar over det, og jeg får fortsatt komme hjem, så regner jeg med at de har tatt det ganske ok. Jeg tror heller jeg ville fått vite det hvis det var IKKE så ok. 

 

Har du mistet noen venner? 

Svar: Ja, det har jeg. 

 

Er det akseptert at du kan være leder for konfirmanter, når du er åpen skeiv? 

Svar: Ettersom at jeg er så åpen som jeg er, så vet jo de aller fleste ansatte i menigheter hvor jeg er frivillig. Det er jo noen som selvsagt er litt i mot det, og da holder jeg meg automatisk i bakgrunnen. Men jeg har ikke fått noe negative tilbakemeldinger fra prester, konfirmanter eller foreldre. Forøvrig har jeg heller blitt en samtalepartner for en del konfirmanter som har vært veldig usikker på seg selv, og føler de er annerledes, de tørr ikke å være seg selv på skolen, eller i kirken under konfirmant tiden, fordi de ikke kjenner noen andre som er skeive. Og det forstår jeg godt! Selv hadde jeg ingen å snakke med, og følte meg ganske så alene i en lang periode. 

 

Dette er bare noen av spørsmålene jeg har fått. Hvis du sitter med noen andre spørsmål, bare spør! Jeg svarer.

0 kommentarer

Siste innlegg